I snitt leser vi to færre bøker i året enn for to år siden, viser årets leserundersøkelse fra Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen.
Forrige gang Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen initierte en leserundersøkelse svarte 83% at de leste eller lyttet til mer enn en bok året før, det samme svarte 83% to år før der igjen, og det samme svarer 83% nå, men årets undersøkelse viser at vi i snitt leser færre bøker enn for to og fire år siden.
I årets undersøkelse oppgir leserne at de leste 13,2 bøker i 2021, det er en nedgang siden 2019 da folk oppga at de leste 15,4 bøker.
– Disse lesertallene understreker behovet for en nasjonal lesestrategi, sier direktør i Forleggerforeningen Heidi Austlid i en pressemelding fra Bokhandlerforeningen, – en lesende befolkning er avgjørende for å sikre et åpent, demokratisk og konkurransedyktig norsk samfunn. Boklesing gir opplyste folk som kan tenke lange og kloke tanker, det trenger Norge både kulturelt og økonomisk.
Mer familie og skjerm
Det er fortsatt flere superlesere enn de som ikke leser. Nesten en fjerdedel av befolkningen, eller 24%, oppgir at de leser mer enn en bok i måneden, mens 17% svarer at de ikke leste en eneste bok i fjor. De som oppgir at de leser mindre enn før nevner at de bruker mer tid på familie, film og serier samt mobil- og skjerm.
Stabilt bokkjøp
På tross av at vi i snitt leser mindre, er bokkjøpet stabilt. 71% svarer at de kjøpte minst en bok i 2021. 8 av 10 av disse svarer at de har kjøpt like mange eller flere bøker enn tidligere år.
Bokkjøperne kjøpte i underkant av 8 av 10 bøker i en norsk bokhandel. Bokleserne oppgir at 49% av bøkene de leste var papirbøker kjøpt i en fysisk bokhandel. De som har kjøpt flere bøker enn tidligere svarer at flere fristende bøker, flere passende tilbudsbøker og flere kjøp til andre enn seg selv er viktige grunner til økt bokkjøp.
– Undersøkelsen viser at vi stort sett leser papirbøker, og vi kjøper dem i norske bokhandler. Papirbøker er viktig for lesing og spredningen av litteratur, og lar seg ikke så enkelt erstatte av for eksempel strømmetjenester, sier Anne Schiøtz, direktør i Bokhandlerforeningen.
I undersøkelsen oppgir 3 av 10 at de bruker strømmetjenester, hvorav 1 av 4 abonnerer på to eller flere strømmetjenester.
Høytlesning går ned
Av foreldre med barn fra ti år og nedover oppgir 83% at de leser for barna sine. I 2019 oppga 86% det samme. De som leser høyt, leser imidlertid mer enn i 2019. De som leser mellom 2-3 ganger i uka har blitt flere. De er nå økt fra 50% til 64%.
– Det er bekymringsfullt hvis færre foreldre leser for barna sine. Barn og unge er våre viktigste lesere. Høytlesning er en sentral og hyggelig vei inn i litteraturen for nye generasjoner lesere. Dette noe av det viktigste vi som foreldre kan bidra med, sier Schiøtz.
Mer omfattende undersøkelse
Selv om undersøkelsen ligner dem som er blitt utført tidligere, er den i år mer omfattende. Det er Norstat og Perceptor som har gjennomført undersøkelsen i regi av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen.
Bokhandlerforeningen skriver at utvalget er mer enn doblet: totalt har 2119 personer svart på undersøkelsen, og data er vektet på kjønn, alder, geografi og utdannelse. Lesertall er sammenlignbare over tid på totalnivå, men der det tidligere ble spurt om antall bøker på språk, format og kanal uavhengig av antallet man først oppga å ha lest, er faktisk antall bøker fordelt.
Les mer om undersøkelsen her.
