Norske tiåringer oppgir lavest leseglede av samtlige land i en ny internasjonal leseundersøkelse. Men forskerne mener vi kan snu trenden.
– Selv om disse resultatene ikke er som vi skulle ønske oss, så vet vi at vi kan snu trenden. Det har vi gjort før gjennom målrettede satsinger på lesing i skolen. Dette viser at å satse på lesing ikke er et arbeid vi noen gang kan ta lett på – det må foregå kontinuerlig, sier professor Åse Kari H. Wagner ved Lesesenteret, UiS.
Hun har vært prosjektleder for PIRLS 2021, som ble lagt frem tidligere denne uken.
Resultatene fra den internasjonale undersøkelsen som undersøker leseferdighetene til tiåringer over hele verden, viser at leseferdighetene blant norske femteklassinger har gått ned.
Med 539 poeng i snitt ligger norske elever fortsatt godt over det internasjonale gjennomsnittet, som er på 503 poeng. Men tilbakegangen er tydelig i forhold til forrige PIRLS-runde i 2016. Da oppnådde norske elever 559 poeng. Denne forskjellen på 20 poeng tilsvarer et halvt skoleår.
Svake lesere øker
– Det er særlig bekymringsverdig at andelen svake lesere har økt så betraktelig i Norge, sier Wagner.
Hun sikter til at 19 prosent av de norske 5.-klassingene presterer på laveste mestringsnivå eller under.
– Disse elevene vil ha problemer med å lese en aldersadekvat tekst fra begynnelse til slutt og forstå innholdet. Det er også oppsiktsvekkende at det i 2021 er færre elever som presterer på høyt og avansert mestringsnivå enn i 2016. Da var 58 % av elevene på høyeste mestringsnivå, nå gjelder dette 48 %.
I Norge har det vært en solid oppadgående trend helt siden 2006, frem til det nå altså snudde i 2021.
– Av alle de 65 landene som er med i PIRLS 2021, er Norge det landet hvor elevene rapporterer lavest leseglede. Også elevenes foresatte leser mindre i fritiden og rapporterer noe lavere leseglede sammenlignet med PIRLS 2016, sier Wagner, og legger til at både politikere, skoleledere, lærere og foreldre kan være med på å gi lesing et skikkelig løft.
– Det bekymrer meg
Jenter leser fortsatt bedre enn gutter på 5. trinn, men forskjellen mellom kjønnene er noe mindre enn i 2016. I Norge var poengforskjellen mellom kjønnene 22 poeng i jentenes favør i 2016, mot 16 poeng i 2021.
Kunnskapsminister Tonje Brenna er også bekymret for den store nedgangen.
– Det er ikke bra at leseferdighetene blant barna synker, og det bekymrer meg. God leseforståelse er viktig for elevenes skolegang og videre utvikling. Denne negative utviklingen skal vi snu, kommenterte Brenna etter fremleggelsen av PIRLS-rapporten.
