Vi anmelder julehefter

For mange blir det ikke jul uten juleheftene. Det er som en pose Twist, hvor gamle klassikere blir blandet med nye smaker, og alle har én favoritt. Vi har foretatt en gjennomlesing av årets utvalg, og presenterer her en uhøytidelig anmeldelse av juleheftene for 2018.

Vi har konsentrert oss om de tradisjonelle tegnede, og latt de mange nye, mer teksttunge heftene ligge ved denne korsvei.

Herlig møte med fordums Oslo

Bjarte Agdestein, Endre Skandfer og Ronald Kabíček, Brennpunkt: Oslo, Krüger og Krogh, Julen 2018.

Gutta bak Brennpunkt: Oslo gir et eldre publikum noe å lese på i juleheftemylderet, med en spennende historie og gjennomarbeidet strek. Her er Oslo både et bakteppe og en egen karakter, og historiske hendelser blir sømløst flettet inn i historien. Og så er det i tillegg hyggelig at det hele utspiller seg i adventstida. Juleheftet er et herlig nostalgisk møte med både julehefte, tegneserie og et fordums Oslo for eldre lesere.

NS

 

Ut på tur – aldri sur

Asterix & Obelix – God tur!.

Vi er mange som opp gjennom årene har latt oss fornøye av Asterix, Obelix og resten av rolleregisteret i den lille gallerlandsbyen – og deres kamp mot de romerske okkupantene. Neste år er det seksti år siden manusforfatter René Goscinny og tegner Albert Uderzo skapte serien. Dette juleheftet er langt på vei et «klipp & lim»-album fra tidligere hefter (man flagger også åpent at det er et «best of»-påfunn), som følger Asterix & Obelix på deres antikke eventyr verden rundt. Hyggelig gjensyn og høy kvalitet på dette.

VR

 

Nydelig hefte fra prisvinner

Malin Falch, Nordlys: Skattejakt.

Juleheftet fra Malin Falch, forfatteren bak ARKs barnebokprisvinnende bok Nordlys: Reisen til Jotundalen, følger én historie om Sonja som ung jente, på skattejakt. Onkelen hennes har nemlig laget en rebus for å finne julegaven fra ham. Historien er illustrert med vakre tegninger i Disney-manga-stil, og historien er helt i tråd med den prisvinnende boken og ikke minst julens ånd. Det er en nydelig historie om barns iver i julen, foreldrenes strev, og onklenes takknemlige rolle. Juleheftet har også en sniktitt på den neste Nordlys-boken som kommer i 2019.

NS

 

Gjenkjennelig, koselig og nydelig

Bill Watterson, Tommy og Tigern, julen 2018.

Tommy & Tigerns julehefte tilbyr leseren noe gjenkjennelig, koselig og nydelig – og ikke minst veldig god humor. Blant annet er stripen om hvor umulig det er å ta et fint bilde av ungene til julekort herlig, og gjensynet med klassikeren hvor Tommys snømenn kommer til live er mer en kjærkommen. Som alltid er sidene strødd av gode gullkorn, og juleheftet gjør det klart hvorfor så mange har Tommy & Tigern-striper hengende på kjøleskapet eller på arbeidsplassen. Gjesteseriene, Perler for svin og Bar bikkje, er også gode.

NS

 

Klassiker fra Barks

Walt Disney: Carl Barks’ jul.

Carl Barks er mannen som fant opp Andeby og har æren for store deler av den delen av Disney-universitet. Og vi som elsker Donald elsker Carl Barks. Hans tegninger er de fineste, hans historier er de mest klassiske og mange av dem er blitt referanser langt utover det donaldske univers.

Historiene er veldig Barks og alle er kjente for fansen, men det har nok gått litt fort i svingene for forlaget når forordforfatteren bommer fullstendig på både yrker og navn i historiene vi straks skal lese. (Togrøveren Skjeggepetter heter f.eks «Hårete Harry» i forordet. Donald er også postmester i forordet og stasjonsmester i historien allerede på neste side.) Slurvet ødelegger sekseren.

AN

 

Med Arne på laget

Frode Øverli: Pondus, julen 2018.

Tradisjonen tro serverer Frode Øverli og gjester et julehefte til stor glede for fansen.

Og også i år er selveste Arne Scheie med på laget og serverer fotballnøtter over flere sider, naturligvis illustrert av Øverli himself.

Og det er Pondus slik Pondus skal være. Else spiser for mye, Pondus kjøper en levende burugle til svigermor og får et Manchester United-lommetørkle tilbake. Og Beate ser «Love Actually» sammen med homsene i nabohuset siden Pondus har helt andre planer.

Jadda.

AN

 

Sprø svor fra Lund

Børge Lund, Lunch: Sprø svor.

Børge Lunds karakter Kjell setter arbeidslivet på kontor på spissen, og i årets julehefte harselerer han med alle kontorets stillinger med et julete tema. Kjell er blitt barnevakt for en gris, og finner samtidig opp en maskin som får svoret på ribben perfekt. Da skal selvsagt alle på kontoret være med, og prosjektet skal effektiviseres, rapporteres og digitaliseres. De to gjestestripene gjør også et nikk til hovedhistorien. Gjenkjennelig, og morsomt.

NS

 

I de øvre samfunnslag

Fiinbeck og Fia Julen 2018.

Trass i det ubegripelig store norske oljefondet, vil nok mange svinger hos Fiinbeck og Fia umiddelbart fortone seg som kulturfremmede for de fleste av oss. Men forfengelighet og jåleri er både internasjonalt og tidløst. Og det er nettopp det historiene kretser rundt: Fias higen etter overklasse-liv med rike venner, mens Fiinbeck heller vil spille poker og dampe sigar med gamle kompiser fra tiden før han ble en holden mann. George McManus’ fabelaktige og detaljrike art nouveau-inspirerte tegninger er en liten fest i seg selv. Og ytterligere pluss for Fredrik Wandrups utmerkede lille forod.

VR

 

Førti år med feit sjarmør

Pusur Julen 2018.

Pusur er blitt førti – en anselig alder for en katt. Men den arrogante feite firbente er fremdeles sjef i huset. Og det er nettopp det historiene kretser rundt: Hvordan det pelskledde matvraket herjer med eier Jon og hunden Jølle. Ikke minst mye god humor langs hund & katt-aksen: Beste middelet mot hunders dårlige ånde? Tøfler med peppermyntesmak. Velkjent morsom strek og historier av varierende kvalitet, men mye man fremdeles kan humre over. Og et pluss at Jim Davis fremdeles tegner nye striper i en alder av 73.

VR

 

Ordentlig julestemning

Arild Midthun, Donald: Smeltepunkt Svalbard .

Det «nyeste» Donald-juleheftet hva gjelder tegner og historie. Arild Midthun serverer en klassisk «redde julen og hjelpe julenissen»-fortelling, med kanskje en litt mer politisk undertone. Nordpolen smelter nemlig, og dermed står julenissens verksted i fare. Men det er ikke global oppvarming som står bak polarisens forsvinning. Juleheftet tilbyr også en krimgåte og en kortere fortelling om jul på gården til bestemor Duck. Dessuten har Petter Smart en sentral rolle i alle tre historiene. Donald-heftet gir, som alltid, ordentlig julestemning.

NS

 

The Donald

Donalds glade jul.

Det er slett ikke Donald Duck det handler om i dette heftet, men The Donald – altså USAs 45. president. Her får vi via ymse norske serieskapere og tegnere – som Øyvind Sagåsen, Marius Henriksen, Øyvind Langdalen, Henrik Rehr, Frode Øverli og Arne G. Killingbergtrø – et innblikk i dagliglivet i Det hvite hus med Melonia, Malaria, Romania … eh Melania. Førstedamens navn er ikke det eneste den narsissistisk über-selvopptatte presidenten har å bale med. «The Greatest Julehefte ever! Believe me!» reklamerer selvsagt «Donald Trump» med på omslaget. Vel – det er ofte treffende og morsomt, tidvis svært morsomt, tidvis skikkelig plumpt. Men noen mageplask må man tåle når man fryktløst kaster seg ut fra tier’n. Og et nytt og annerledes innslag i julehefte-floraen er slett ikke å forakte.

VR

 

Kranglefanter gir julestemning

Tom & Jerry, julen 2018.

Tom & Jerry er en tegneserie som er like hyggelig for voksne som for barna, og det gjelder også for årets julehefte. Heftets tre historier har selvsagt jul som tema: Tom jobber som vakt under julehandlingen når Jerry bestemmer seg for å lage kvalm. Lille Tuffy får en knekk i selvtilliten, og det er kun juleånden som får Tom til å hjelpe. Og både Jerry og Tuffy ødelegger for Toms rolige skitur. Slapstick-humoren holder seg, og føles ikke utdatert – det nok mye grunnet den moderne streken. De tre historiene inneholder flere nikk til andre Disney-juleklassikere, og dermed er julestemningen sikret for vår del.

NS

 

Detektivbyrå nr. 2 – Jakten på den grønne votten – Julehefte

Mange har fulgt Tiril, Oliver og Åtto på deres mange eskapader i en av norgeshistoriens største barneboksuksesser. 20 bøker har det blitt på radarparet Jørn Lier Horst og tegner Hans Jørgen Sandnes. Nå har de også julehefte på rullebladet. Horst har garantert opplevd alvorligere krim-saker enn hva som behandles i dette heftet. Dette er definitivt mat for yngre etterforskere og i det hele tatt svært uskyldige saker. Men det er blitt en ganske så hyggelig affære, fint tegnet og med en liten nøtt å knekke på hvert oppslag i denne historien.

VR

 

 Rutetid med fyll

Rutetid og Gjengen: Julen 2018.

Rutetid er Frode Øverlis tumleplass når det gjelder énrutere. Og Øverli skuffer sjelden. Som i åpningsruten der julenissen er på terapibenken og forteller at han har mistet troen på seg selv.

Øverlis ruter er jevnt bra, men fyllstoffet fra de andre bidragsyterne holder ikke alltid samme kvalitet.

AN

 

Evigunge rampegutter

Harold H. Knerr: Knoll og Tott, julen 2018.

De evige rampeguttene hvis navn er blitt synonym på det å være uatskillelige er her igjen. Same procedure as every year. Og historiene er ikke akkurat fra i går. Knerr tegnet historiene i årets julehefte i 1945/46 og de to småkarene fortsetter å plage livet av Kaptein Vom med podagrasmertene og megler Smekk, samt de andre i det lille samfunnet på sydhavsøya.

Fredrik Wandrup har skrevet et informativt forord, som setter stripene inn i sin rette sammenheng når det gjelder tid og tenkemåte.

AN

 

Litt lett humring

Dik Browne, Hårek, jula 2018.

Det er noe med Hårek som taler til oss nordmenn. Ikke er tegneserieskaperen norsk, men Hårek er liksom veldig norsk. Juleheftet inneholder flere énside historier om hverdagslivets utfordringer, men det produserer ikke mer enn litt lett humring. Et fint forord av John Berge gjør helhetsinntrykket bedre. Men det er vanskelig å ikke like Hårek den hardbalne, og han hører også julen med – selv med sin tørre, litt utdaterte humor.

NS

 

Mummi til hele familien

Mummitrollene, julen 2018.

Mummitrollenes julehefte forsøker å samle hele familien om ett hefte. Her er det barnevennlige tegneseriestriper, og det er også oppgavene som følger med. Men det finnes også lengre saker om Mummikrusene og Tove Jansson – tiltenkt et eldre publikum. Det hadde nok vært bedre å satse på én målgruppe her, da «voksen»-innspillene virker malplassert. Men et gjensyn med Mummifamilien er alltid en hyggelig affære.

NS

 

Flåklypa på fleinsopp

Flåklypa Julen 2018.

Ingen skal beskylde Kjell Aukrust for å mangle fantasi – den var vidunderlig og nær sagt grenseløs. Men det spørs om ikke årets julehistorie i sum går vel over stokk og stein – med sin miks av engler og Tor med hammeren, samer og vekkelsespredikanter. Det blir en temmelig heseblesende reise. Men plusspoeng for et svært forseggjort hefte i Thierry Capezzones strek.

VR

 

Hjem til jul

Nr. 91 Stomperud Julen 2018.

For mange er dette juleheftet fremfor noe, og det blir ikke jul før Stomperud har kommet seg hjem til Petra. Klassisk, knirkete sjarm og nostalgi. Ett og annet har skjedd: Blant annet har kvinnene stedvis inntatt militæret også her i dette heftet. Skal man først feire en militær jul, er hjemlige styrker å foretrekke fremfor Billy på den andre siden av dammen denne gang. Spoiler alert: Stomperud kommer hjem til jul også denne gang.

VR

 

Pur nostalgi

Smørbukk Jula 2018.

I år ville Smørbukk-tegner Solveig Muren Sanden blitt 100 år. Hun klarte nesten reisen dit – og døde for bare fem år siden. Desto hyggeligere at hun er hjertelig til stede med en av to historier i årets Smørbukk-julehefte. Pur nostalgi for mange, dette. Årets første historie, tegnet og forfattet av Håkon Aasnes, er av det mer oppdaterte slaget – med plastavfall som tidsriktig tema. Aasnes håndterer møtet mellom nytt og gammelt på noenlunde troverdig vis.

VR

 

Ei med alt

Walt Disney’s julehefte.

Ett av mange Disney-hefter. Dette er en miks av Onkel Skrue, Langøre og Ole Brumm – i tillegg til et knippe énsidere. Hvor vellykket akkurat den kompotten er kan diskuteres. Plusspoeng for innledende Carl Barks-klassiker fra 1948, ellers er det så ymse mellom permene her. Et hefte mitt på (jule)treet.

VR

 

Utdatert  

Walt Disney: Donald Duck, god gammel årgang, julen 2018.

Et julehefte med 32 énsides historier, dessverre ikke så morsomme og ganske utdaterte.

Donald er vekselvis smart og dum, og har å gjøre med aggressive politikonstabler, lumske innbruddstyver og sinte hunder. Kjente temaer m.a.o.

Kanskje er det bare meg, men jeg har aldri helt falt for disse historiene. Ikke denne samlingen heller. Gi meg heller historier fra Andeby. Det er Donald Duck for meg.

AN

 

Ujevn Disney

Walt Disney: Donald Duck & co, julehefte 2018.

Tre historier av varierende kvalitet. Den første, om katten Monsegutt (muligens en etterkommer av den klarsynte og legendariske Mons fra sekstitallet), er ok. Den neste – en lang og i Norge upublisert historie om Mikke Mus og en femhundretusenkronersseddel er lite morsom, mens den tredje historien omhandler overnevnte Mons – som kan føle at den brysomme Fetter Klodrik er på vei. Det eventuelt morsomme med den historien er at anden Klodrik er på andejakt, men alt kan skje i Donald Duck og co.

AN

 

Utdatert, men tradisjonsrikt

Blondie, julen 2018.

Blondie er en tegneserieklassiker fra tidligere i forrige århundre, og humoren er også derfra. Serien som følger Dagobert og husmoren Blondie føles utdatert, men et godt forord av Anne Fløtaker setter serien inn i sin rette historiske kontekst. Det er ikke en serie som ville bli skrevet i dag, men nettopp derfor er det også et nostalgisk preg over juleheftet, som hører årstiden til. Og vi kommer til å glede oss til å se Blondie blant julehefte-klassikerne neste år også.

NS

 

Fram med dimmelenke?

Billy Julen 2018.

Det har vært en lang militærtjeneste for Billy, men det får være nok nå.  Tynne, poengløse og sjarmløst gammelmodige historier. Sjanten og Kokken, Frøken Fryd og Nullet: Kom dere ut av militærleiren. Livet i det sivile er langt morsommere enn dette.

VR

 

Snøft, snøft

Snøfte Smith, julen 2018.

Alt har sin tid. Ikke minst gjelder dette deler av juleheftebunken – som på mange vis er tidsbilder og tradisjon, og nostalgi med en litt sliten sjarm. Men for Snøfte Smiths del er spørsmålet: Har dette noensinne vært morsomt? Ufattelig tynne historier, slappe sluttpoenger og en ikke spesielt imponerende strek gjør dette til årets eventuelt dårligst investerte sekstifire kroner og nitti øre.

VR

 

Anmeldt av AN = Atle Nielsen, NS = Nora Steenberg, og VR = Vebjørn Rogne.