BARNEBOKPROFIL: Som liten ønsket Christopher Pahle å finne et romskip i skogen. Nå har han skrevet en bok hvor dette skjer. Men helst vil han på omseiling med Harry Potter.
Christopher Pahle er manusforfatter, regissør og skribent, og han blant annet skrevet TV-serien «Jul i Blodfjell», og han anmelder tv-programmer i Dagbladet. I tillegg liker Pahle også godt å speide på nattehimmelen med stjernekikkerten sin. Kanskje det var der han fikk inspirasjonen til sin første bok om Kass & Tycho?
Forfatter: Christopher Pahle
Aktuell med: De forbudte solsystemene (Aschehoug)
– Hvorfor skrev du akkurat denne boken:
– Jeg ville veldig gjerne skrive en bok som jeg selv hadde hatt lyst til å lese da jeg var 12 år. Noe fartsfylt, pakket inn i spenning, humor, mysterier og undring. Jeg ville fortelle en historie som er relevant for hverdagen vår uten å foregå i den, men heller lar deg drømme deg litt bort i hva som finnes bortenfor horisonten. En fortelling som handler om å vokse opp, og prøve å forstå verden (en prosess som varer livet ut, har jeg etter hvert innsett). Det er jo så mye bra, norsk barne- og ungdomslitteratur der ute, men jeg håper kanskje at denne typen historier kan friste de som vanligvis ikke plukker opp bøker, også.
– Jeg tror i hvert fall han litt lekseleie, lille tolvåringen som en gang på nittitallet gikk til skolen hver morgen med tunge skritt og et håp om en dag å finne et romskip i skogen, ville likt De Forbudte Solsystemene. Den handler tross alt om hva som skjer den dagen man faktisk finner et romskip i skogen.
– Tre barnebok-favoritter:
– Dette synes jeg er vanskelig å svare på. Ikke bare fordi det er så mange å ta av, men også fordi jeg sliter litt med å avgjøre hva en barnebok egentlig er? Er ikke skillet mellom barne- og voksenlitteratur ganske kunstig? Flukten til Watership handler om kaniner som skal rømme over landlige, britiske marker, men er samtidig en ganske mørk og kompromissløs skildring av gruppedynamikk, lojalitet, åndelighet, makt, økologisk rovdrift, og mye, mye mer, og full av dyp psykologisk, sosiologisk og filosofisk innsikt. Alle som avfeier den som en koselig kaninbok gjør seg en bjørnetjeneste.
– Harry Potter og fangen fra Azkaban er en utrolig sår og vond historie om familie, savn, vennskap og utenforskap (og ikke minst en kirurgtight liten scifi-fortelling om tidsreiser). Tenker man at den bare er søte unger og onde skurker med magiske evner som roper trylleformler etter hverandre går man glipp av all den emosjonelle sannheten den har å by på.
– Også har vi Fluenes Herre, da. Er det ansett som en barnebok, forresten? Nå ble jeg usikker. Det eneste jeg vet er at alle verdens toppledere burde lese den, og spørre seg selv hvem de er i rollegalleriet.
– Sjekk ut:
– De siste jeg leste var Henrik Flytter, av Emilie Christensen, som jeg har empirisk bevis på at kan gjøre selv voksne menn fuktige i øynene, og Iben Akerlies Kjempefesten, som er en veldig underholdende og hjertevarm historie om viktigheten av å se hverandre og bli sett for den man er, og ikke den andre tror eller synes at du er. Den burde sånn sett vært obligatorisk lesning for andre enn bare kjernemålgruppen. Jeg drister meg også til å anbefale Ragnhild Brochmanns Gulliver Blitz og mysteriet med professor Uglehus, selv om jeg ikke har lest den ennå. Hvis den er bare halvparten så rå som forfatteren får den til å høres ut, har vi noe veldig stilig i vente.
– Hvordan jobber du?
– Jeg har jo bakgrunn fra å skrive tv-serier, så det falt seg veldig naturlig å ta med de kreative prosessene derfra videre. Der er det først en innledende idéfase, og så struktur, excel-ark, kapittelnedbrekk, synopsis, treatments. For meg var det veldig nyttig, spesielt med tanke på at det er et aldri så lite mysterieplott som skal gå opp i De Forbudte Solsystene, og da må man holde tunga rett i munnen. Med alt det på plass er jeg trygg på at jeg kan kose meg med å skrive ut selve teksten, og fokusere på å få det til å leve.
– Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?
– Foruten de ovennevnte har jeg fortsatt litt PTSD etter å ha lest Heksene i litt for ung alder. Er det ikke en fortelling der om en jente som blir fanget inni et maleri, og må leve resten av livet sitt i tablået, innenfor billedrammen? Det skremte i hvert fall vannet av meg på et veldig grunnleggende, eksistensielt nivå, og jeg kan fortsatt bli litt frynsete av å gå forbi sånne malerier, hvis jeg er i rett sinnelag.
– Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?
– Er det ikke noe som heter «aldri møt dine helter»? Tenk om vi ikke kommer overens? Om jeg synes professor Humlesnurr er irriterende vimsete og vag, eller Bilbo en feiging, eller Hermine en snufornuftig bedreviter (eller enda verre, bare minner meg om meg selv)? Jeg tror jeg sikrer meg her, og svarer at jeg gjerne ville møtt Kringle, verdens lengste grevlinghund, fra en av de første bøkene jeg kan huske å ha lest. Jeg tror vi kunne hatt noen gode turer i parken sammen.
– Og hvem ville du helst selv ha vært?
– Litt av utfordringen her er jo at de beste figurene ofte må gå gjennom så mye fælt, som man ikke unner sin verste fiende, langt mindre seg selv. Men vil man ikke som regel være hvem enn man leser om akkurat nå? Hvis boken er god, i det minste? Jeg holder på med Philip Pullmanns Den mørke materien-trilogi for tiden, så det er ganske lett å forestille seg å være i Lyras sko om dagen. Litt av utfordringen her er jo at de beste figurene ofte må gå gjennom så mye fælt, som man ikke unner sin verste fiende, langt mindre seg selv. Når det er sagt så er jeg veldig fascinert av det tragiske livet til både Sirius Svaart og professor Slur.
– Hva må en virkelig god barnebok inneholde?
– Nøyaktig det samme som en god voksenbok: den må ta leserne sine på alvor. Bøker som snakker ned til leseren sin, eller tar for lett på deres indre liv, og ikke anerkjenner problemstillingene til rollefigurene som livsviktige bare fordi de for oss voksne virker trivielle eller lett overkommelige, fortjener å bli stående i hylla. Utover det kan, og bør, en god bok inneholde hva som helst.
– På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?
– Jeg har akkurat bestilt meg Håsblås-sko på nettet, så det svaret gir seg kanskje selv. Samtidig er jeg ganske dratt mot havet og sjøfart, noe universet jeg har prøvd å lage i De Forbudte Solsystemene bærer preg av, ikke minst når det kommer til skipene og romreisene. Så kanskje jeg skal svare begge deler? Verdensomseiling på et skip fullt av trollmenn og hekser?
