Skal lære nordmenn enda mer om sjakk.
Vanligvis befatter Eivind Riise Hauge seg med skjønnlitteratur, og han debuterte med novelleamlingen Victor Tukmakovs siste vinter i 2010. Men ukens forfatter kan mer om sjakk enn de fleste, og nå har han skrevet en instruksjonsbok for den glade amatør. Som gjerne kan leses av viderkommende også.
Forfatter: Eivind Riise Hauge (f.1980)
Aktuell med: Spillenes konge: Sjakk, Vigmostad & Bjørke.
Spillenes konge er en instruksjonsbok i sjakk, primært myntet på den glade amatør. Den kan imidlertid utfordre også den noe mer viderekomne entusiasten
Hvorfor skrev du akkurat denne boken: Jeg har lenge vært en dedikert sjakkspiller, og var så heldig å få et stipend fra NFF. Da var det ingen vei utenom. Det var også et hyggelig avbrekk fra det skjønnlitterære arbeidet jeg normalt befatter meg med.
Tre favoritter:
- Halldór Laxness, Sin egen herre. Helt enkelt et klassisk mesterverk.
- Vladimir Nabokov, Lolita. Språklig uovertruffent; man blåses av stolen i ren ærefrykt. Det fabelaktig kløktige formgrepet, hvor Humbert Humbert direkte henvender seg til leseren for å få sympati for dels avskyelige etiske og juridiske overtramp. Skikkelsens gjennomgående forføriske vesen.
- Jonathan Littell De velvillige. SS-offiseren Maximilien Aues endringer fra østfronten er sjokkerende og høylitterære på samme tid. Under lesningen vrir man seg i vemmelse, men også i glede over fantastisk språkføring.
Sjekk ut:
- Magnus Grova Søilen, Rosefrykt. Sterke dikt, spennende narrativ. Søilens lyrikk skiller seg ut fra den samtidige norske poesiflora med en helt egen tone.
Sist leste bok
- Det var en sjakkbok, gitt. Garry Kasparovs My great predecessors, volume 2. Feiende flott bok om man liker å fordype seg I historiske sjakkpartier, komplimentert av mesterens nær sagt uvirkelig dyptpløyende analyser. For et arbeid!
Hvordan jobber du?
- Dette endrer seg fra dag til dag, og det kommer an på hva jeg jobber med. Med sjakkboken var jeg disiplinert, noe jeg for så vidt også er med skjønnlitterære prosjekter. Det nytter ikke å sitte og vente på inspirasjon, det er helt sikkert. Man må bare sette seg ned og skrive. Man har alltid noen ideer, men man merker ganske fort om disse er gangbare. Er de ikke det, får man bare forkaste det, og ikke insistere på å arbeide videre med fåfengte prosjekter.
Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?
Det har jeg aldri tenkt på.
Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?
Ser ingen som fortjener denne utmerkelsen av våre samtidige.
Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?
Kolera. Oppskriften på å kaste bort tid. Vel og merke en grop man stadig faller i.
Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet:
Nei, jeg har ingen spesielle favorittsteder.
På bar med Knausgård eller middag med Dag Solstad?
Da tar jeg en øl med Knausgård. Og så går vi tidlig hjem.
