"Dahl ER forfatter, ikke nok en som har debutert". Vidar Kvalshaug anmelder Hanna Dahls "Rønneimperiet".
God novelledebut fra debutant som evner å la ordene falle annerledes inn i papiret.
«Jeg gjør aldri mitt beste, jeg skyver alt til side i påvente av noe som fortjener meg. Verre er det ikke, om vi ser bort fra tristheten», sier en balkanveteran til psykologen i den siste av novellene i denne boka.
Behandlingen ender i gruppeterapi, og det kan være en passende oppsummering: Alle menneskene i denne boka trenger en hjelp, for det er ensomt å stå i kriger alene, enten krigene er følelsesmessige, sentimentale eller nysgjerrig motivert.
Hanna Dahl:
Rønneimperiet
Gyldendal
151 sider
I tittelnovellen drar en kvinne til en gruppe yngre intellektuelle imperialister i Russland under påskudd av å skulle forske på fenomenet å stå alene mot en stor makt. Hun er opplest på alt av bøker og pamfletter og tanker, men gjennom hennes opphold brytes illusjonen om deres styrke og sak.
I «Ømfindtlighet» spiller Hanna Dahl ut en persons utenforskap et sted i Buskerud, og det kunne i både persontegning og språk vært en Thure Erik Lund-episode. En fremmed kommer til gards og dialogen er som fra folkeeventyrene i begynnelsen, før vi får sirklet inn konflikten og den trenger et annet språk.
Spiller seg ut sakte
«Ulven og kalven» er annerledesnovellen i denne boken og handler om en datter som står i det umulige spennet mellom sin egen mor og sine minner med henne og det å være mor selv. Bølger av mørke slår inn i teksten, holder meg i helspenn og gir assosiasjoner til Peer Hultbergs foreldreoppgjør i «Selvbiografi» eller Naja Marie Aidts novelle «Torben og Mari».
Hanna Dahl skriver ikke «norske noveller» hvis særpreg også er knapphet i hva som fortelles og sies av personene og dramatiske linjer som ligner mer fortellingers og romaners gang. Dahl er fri fra konvensjoner, snappy formuleringer og vissheter og vedtatte sannheter på og mellom linjene. Hun lar ting spille seg ut sakte, men novellene er fortsatt stramme.
Rønneimperiet er et album med et klart tema, med inspirasjoner fra andre forfattere og nødvendige sanger, som novellen «Løven av juda». Originaliteten i språket er noe å odle videre på til neste bok, for den kommer. Dahl er forfatter, ikke nok en som har debutert.
VIDAR KVALSHAUG
(Foto: Gyldendal)
