Vårens dikter

Lyrisk: Olaf Bull.

I sin varme erindringsbok «Aksjer, kunst, kunstnere» forteller Rolf Stenersen om en kveld tidlig på trettitallet da Olaf Bull, Herman Wildenvey, Arnulf Øverland, samt Sigurd Hoel og Helge Krog satt sammen og drakk billig vin på Theatercaféen. En rik velgjører merket seg dette og ville bidra: – Så vidt jeg husker, skylder jeg hver av herrene ett hundre kroner (*). Han dro opp lommeboka og delte sedlene ut, men da han kom til Olaf Bull, sa Bull: – Nei, min herre meg skylder de nok tohundre.

Visst er Norge velsignet med mange flotte og populære poeter, men det spørs om noen kunne satt sammen lyrikere som hadde overgått denne kveldens bord – i alle fall hva gjelder popularitet i sin samtid.

Av de tre nevnte var nok Olaf Bull regnet som den mest lysende. Da de ovennevnte herrer senere på kvelden blir invitert med hjem på nachspiel hos rikmannen, blir Bull bedt om å gå med ned i kjelleren for å hente selters. – Merkelige mennesker, sa Bull: – Bruke genier til å hente selters.

 

Olaf Bull II

 

Olaf Jacob Martin Luther Breda Bull (1883-1933) debuterte med samlingen Digte til strålende kritikker. Et tema som ofte går igjen i Bulls dikt er våren. Selveste Georg Johannesen skrev i 1960 sin magisteroppgave Vårmotivet og Olaf Bull – ifølge Fredrik Wandrup det beste som er skrevet om Bull. Kanskje en idé å plukke opp for en forlegger?

Fra debutsamlingen henter vi denne vare stemningen av vårnatt.

 

Ved et glas vin en vaarnat

 

Sjæl, bøi tilside dit gardin;

natten er kold og fin,

og selve maanen skjænker sig i din vin!

 

Mellem din vin og himlens rum

staar verden gold og stum

en draabe nektar og himlen er livets sum!

 

Men stjernerne ligger som ø efter ø

i æterhimmelens sø —

og venner, derfor skulle vi alle dø!

 

 

 

Olaf Bull Samlede-dikt

 

Olaf Bull: Digte (Gyldendal, 1909)
(*) Ett hundre kroner på denne tiden tilsvarer over 3.000 kr i dag.

 

-- annonse --