Lyrisk: Bjørnsonstipendiat Anna Kleiva.
På Bjørnsonfestivalen denne uken mottok Anna Kleiva (f.1985) Bjørnsonstipendet for 2015. Kleiva har utgitt to diktsamlinger. Hun debuterte med «Ti liknande versjoner» i 2011. I fjor kom «Vårar seinare», en samling som fikk strålende mottagelse da den utkom.
I Dagbladet skrev Endre Ruset: «Vårar seinare er sommerens fineste poetiske roadmovie, på ensom asfalt utenfor allfarvei». I Morgenbladet noterte Cornelius Jakhelln at «med små bokstaver skriver poeten frem en storvinget sorg».
Vårar seinare er en lavmælt perle av en bok; en sang om ei bygd. Det er lett å bli betatt – for ikke å si bergtatt – av Anna Kleivas presise og klare språk. Det er vanskelig å velge bare ett dikt fra samlingen, men vi velger tilslutt samlingens vakre avslutning.
på varme dagar tek
jentene ut syklane
eikene droplete av perler
blassare enn i fjor, men
med like klukkande lyd
regnbogefarga dropar
inn mot hjarta
dei trillar ut på vegane
på to eller tre hjul
flerrar spindelvev
helsar kjekt
på gutane utanfor garasjane i ein draum av såpevatn
nettopp atten nettopp bil
dei rullar ut på vegane
på fire hjul
og i skogane snik tenåringsjenter
med tunge vipper og tunge
plastposar og hår og halsar
klirrar våren inn når
kveldslyset står skrått
over marka
mørkret fell gjennom lufta og inn i bakken
frå oppe i dalsida ular
våren, slamrar mot kroppane
Anna Kleiva, «Vårar seinare», (Oktober Forlag, 2014)
Bokdesign: Exil Design
Les også: En forfatter det er grunn til å knytte betydelige forventninger til.
