Vår musikalske hjerne

Are Brean og Geir Olve Skeie (Foto: Anna-Julie Granberg)

– Det er unikt for musikken at hele hjernen er i aktivitet, sier Are Brean og Geir Olve Skeie. De har skrevet bok om musikkens kraft på hjernen.

– Hjernen er helt unik for deg, og den forandrer seg kontinuerlig. Hjernen er et mysterium for oss alle, ingen forstår helt hvordan den fungerer, forteller Geir Olve Skeie, og Are Brean legger til:

– Siden hjernen endrer seg kontinuerlig, har du aldri nøyaktig den samme hjernen når du legger deg om kvelden som da du sto opp samme morgen. Det har nok de færreste tenkt over!

Nevrologene Are Brean og Geir Olve Skeie har skrevet bok om musikkens kraft på hjernen. De har begge flere år med forskning bak seg, og har skrevet en rekke fagartikler om musikk og hjernen. Så meldte tanken seg om at kanskje flere enn studentene deres ville ha glede av forskningen deres.

– Vi har begge lenge vært interessert i hjernen og hvordan musikk blir oppfattet eller på en eller annen måte skapt i hjernen, sier Skeie.

De har drevet undervisning om temaet på Grieg Akademiet og Norges Musikkhøyskole, og der så de behovet for litteratur om emnet.

– I alle fall litteratur om temaet som ikke var for vanskelig tilgjengelig for studentene våre. Og så har det lenge vært stor interesse for temaet når vi reiser rundt og holder mer populærvitenskapelige foredrag, så vi tenkte boken skulle være interessant og lesbar for alle med interesse for musikk eller hjernen, eller begge deler, sier Skeie.

Slanger er ganske umusikalske

Are Brean og Geir Olve Skeie (Foto: Anna-Julie Granberg)

– Når vi studerer hjernen, er det jo egentlig hjernen som studerer seg selv. Det er et utrolig rart faktum. Og det forklarer hvorfor vi aldri kan forstå hjernen fullt ut – det er et selvrefererende paradoks, sier Brean.

Et slikt paradoks er det nok bare menneskehjernen blant dyrene som vil klare å komme frem til, for vår hjerne er ganske enestående. Det samme gjelder dens interaksjon med musikk, etter som mennesket allerede fra ung alder reagerer på musikk. Men er mennesket det eneste dyret med en slik musikalitet?

– Alle pattedyr har på en måte en viss evne til å la seg påvirke av lyder. De kommuniserer på mange måter med lyd, og lyd kan påvirke følelsene deres. Det er direkte forbindelser fra ørene til de emosjonelle sentra i hjernen. Reptiler, som slanger, har ikke disse forbindelsene og er vel egentlig ganske umusikalske. Men mennesket er unikt i sin bruk av musikk i samhandling med andre. Vi tilpasser oss spontant en rytme, og både danser og synger sammen. Musikken kan sette alle i samme stemning.

Hele hjernen i aktivitet

– Musikken er også repetitiv og til en viss grad forutsigbar, noe som må til for å endre hjernen. Den engasjerer følelsene og belønningssystemene i hjernen noe som gjør at ting setter seg fort. Alt dette fremmer endring i hjernen og stimulerer på en måte hjernetrening, sier Skeie.

Musikken er en sterk kraft. Den endrer følelser, bringer med seg minner og kan utløse fyrverkeri i hjernen og gåsehud på kroppen. Men samtidig trener musikken hjernen vår:

– Man bruker store deler av hjernen for å analysere eller skape musikk. Musikk setter i tillegg store krav til oppmerksomhet og presisjon, og det er unikt for musikken at hele hjernen på en måte er i aktivitet. Både hørselsområdene, isselappen som analyserer klangen, lillehjernen som analyserer rytmen, de limbiske strukturene som påvirker følelsene våre og hukommelsen blir brukt for å analysere strukturen. Og alt dette skal settes sammen til en helhet som vi oppfatter som musikk.

Skeie og Brean viser hvordan hjernen prosesserer musikken vi hører, og ikke minst hva musikk gjør med hjernen:

– Det å drive med musikk over tid endrer hjernen, både strukturelt og funksjonelt. For eksempel vil hørselsområdene i hjernen være mer velutviklete, forbindelsen mellom hjernehalvdelene er kraftigere, kanskje fordi musikken setter store krav til koordinering av begge hjernehalvdeler. Og det å spille instrument er teknisk krevende og setter store krav til finmotorikken.

Musikk og rehabilitering

– Det er stort overlapp mellom språk og musikk. Enkelte pasienter med afasi, altså problem med tale, kan fortsatt synge med tekst. Dette kan utnyttes i rehabilitering av språket, forteller Skeie.

Det har lenge vært forsket på bruk av musikk i behandling av sykdommer, som demens og Parkinsons, og musikk blir gjerne brukt i opptrening etter hjerneslag og i terapi. Mennesker med Parkinsons sykdom som knapt kan gå, kan ofte løpe eller danse når de hører rytmiske sanger. Og demente som hører barndommens sanger, kan oppleve klare øyeblikk.

– Rytmisk musikk engasjerer alle motoriske system i hjernen og kan brukes for å lette opptrening av motoriske ferdigheter ved ulike tilstander. Pasienter med Parkinsons sykdom har ofte problem med å komme i gang med bevegelser. De kan ha glede av å henge seg på rytmen i musikk, litt på samme vis som vi alle har en tendens til å spontant trampe takten eller nikke med hodet, sier Skeie.

– Det finnes svært mange små studier som viser god effekt av musikk på en lang rekke tilstander, alt fra smerte, via Parkinsons sykdom til angst og depresjon. Men generelt finnes det svært få store, solide studier som gir oss nok «bevis» til at behandling med musikk kan tas i bruk i større skala. Vi trenger med andre ord mer forskning på dette temaet, sier Brean.

Musikk er god for hjernehelsa

Brean og Skeies bok, Musikk og hjernen (Cappelen Damm), egner seg altså både for de som er interessert i hvordan hjernen fungerer og for de som er glad i musikk. Og selvsagt for de som er glad i musikk, og vil lære hvordan virkning den har på hjernen.

– Jeg håper at leserne vil skjønne litt mer om hvordan hjernen jobber. Ikke bare med musikk, sier Skeie, og legger til:

– Dessuten vil vi slå et slag for at musikken kan være god for hjernehelsa, i tillegg til å være en givende og veldig engasjerende aktivitet.

– Og så håper vi at boken skal inspirere til undring – både over hjernen som den helt utrolige og fantastiske strukturen den er, og for alle de fascinerende og grunnleggende prosessene som musikken kan sette i gang i hjernen vår, sier Brean.

 

 

-- annonse --