Bokloven hang etter allerede da den trådte i kraft, mener Marianne Selim-Vågan i BookBeat.
Sist uke snakket Bok365 med forfattere som er bekymret for strømmetjenestenes posisjon i bokmarkedet og som ønsker flere reguleringer. Kultur- og likestillingsministeren trakk så frem boklovens påbud om eksemplarsalg av lydbøker som et av tiltakene som vil gi «…økt tilgjengelighet av litteratur for lyttere og flere inntektskilder for forfatterne».
Da må jeg faktisk si meg enig med forfatterne, og be om noe jeg aldri trodde jeg kom til å be om: Vær så snill å reguler oss mer! For det eneste dette har bidratt til er at forlagene nå står fritt til å gi sine største titler eksklusivt til egne strømmetjenester. Det gagner verken lytterne eller forfatterne.
Vi i BookBeat rundet nylig ett år med salg av lydbøker. Så langt har vi solgt 64 og 33 eksemplarer av to av de mest solgte bøkene i 2023. Begge titlene var mulige å strømme i 2024, men ble holdt tilbake av forlagene og gitt eksklusivt til forlagenes strømmetjeneste.
Hva skjer når flere og flere forfattere blir holdt tilbake fra andre strømmetjenester med argumentet om at de jo er tilgjengelig for eksemplarsalg? Skal kritikerroste debutanter nå begrenses til å kun strømmes på Fabel neste år fordi de er gitt ut på Aschehoug? Vil det komme et nytt forfatteropprør som i 2020, da flere forfattere sa at dette spillet vil de ikke være med på, og heller bytta forlag for å kunne strømmes hos flere?
Ingen vet hva fremtiden bringer, men jeg syns ikke at noen bør tenke at dette er greit fordi lydboka tross alt kan kjøpes hos alle.
Hvis en forfatter først velger å godta en slik avtale, kan jeg ikke tenke meg en annen grunn enn at man rett og slett har det for godt, og at regningene ikke strekker til. Med ca 4.6 millioner* i forfatterinntekter fra eksemplarsalg av lydbøker i fjor, mot 177 millioner* fra strømming, er det ingen tvil om at en slik ordning setter en tydelig demper på mulige inntekter, hvis man er låst til bare en strømmetjeneste. Selv om boka kan kjøpes!
Man kan si mye bra om bokloven, men leserne har endret vaner, og bokloven hang etter allerede da den trådte i kraft. Folk strømmer musikk, film og serier – og de forventer det samme for lydbøker. Å insistere på eksemplarsalg er å tvinge lytterne tilbake til en modell de har forlatt. Når bokbransjen samtidig klager over at færre leser, er det ulogisk å aktivt begrense tilgjengeligheten der folk faktisk lytter til bøker. Og for hva? For at forlagseide strømmetjenester skal karre til seg flere brukere ved å begrense folks tilgang til norsk litteratur? Akkurat den karringen syns jeg vi skal gjøre på andre måter.
*Forlagsinntektene på eksemplarsalg av lydbøker i 2024 var på 16,3 millioner. Med 28 prosent royalty på lydbøker, tjente norske forfattere til sammen ca 4,6 millioner på eksemplarsalg av lydbøker. Forlagsinntektene på strømming av lydbøker var i fjor 411 millioner kroner. Med 14.158.818 lyttinger, hvor forfatterne skal ha minst 12,50 kroner per lytting, var forfatterinntektene på om lag 177 millioner kroner.
MARIANNE SELIM-VÅGAN
