– Vi synes den traff helt med hvordan det er å leve under coronaen, sier Mangschou forlag om «Gi meg en klem». Den utgir de med en agenda for fremtidige generasjoner.
– Vi falt med en gang bare for tittelen, Gi meg en klem. Er det noe vi trenger nå så er det nettopp en klem. Vi ønsker å klemme hverandre, men kan ikke. Gi meg en klem ble skrevet for noen år siden, men vi synes den traff helt med hvordan det er å leve under coronaen, forteller daglig leder og kommunikasjonssjef i Mangschou, Evy Singstad, om forlagets våraktuelle barnebok.
Den prisvinnende bestselgeren Gi meg en klem er skrevet og illustrert av den sardinske forfatteren Simona Ciraolo. Bildeboken handler om å føle seg utenfor, om behovet for fysisk kontakt og den anerkjennelsen som finnes i en god klem. Mer bestemt handler det om den unge kaktusen Felipe som vokser opp i en familie som ikke er spesielt kosete av seg.
Boken er hittil oversatt til 15 språk, og utkommer denne våren på norsk.
Berører alles liv
– Jeg tror ikke jeg noen gang har opplevd en så sterk lengsel etter å utvikle noe til en fortelling, forteller Ciraolo.
Hun visste fort at en kaktus var perfekte karakter for å formidle historien:
– Gi meg en klem er historien om en som har et godt, følsomt hjerte, men på grunn av smertene han har opplevd, blir han oppfattet som forsiktig og dypt misforstått. Da jeg skrev historien og vurderte disse egenskapene, kom ideen om en kaktus til meg, og jeg visste umiddelbart at dette var den perfekte hovedpersonen til historien jeg ønsket å fortelle.
Ciraolo sier også at pandemien har gjort fysisk kontakt viktig for stadig flere:
– Ensomhet og behovet for menneskelig kontakt er problemer som til en viss grad før eller senere berører alles liv. Jeg tror det som har skjedd på grunn av pandemien og nødvendigheten av at folk skal leve livet borte fra andre, er at disse problemene plutselig har blitt viktig for alle, inkludert de som til nå ikke hadde blitt berørt av dem på så dramatiske måter.
Har alvorlig agenda
– Det vi trenger nå er noe som muntrer oss opp og det gjør Ciraolos strek. Vi i forlaget elsker alle de små detaljene og humoren i boka. Lille Felipes blomst på hodet som endrer seg med humøret, sier Evy Singstad.
Hun trekker frem sin favorittillustrasjonen, som er når Felipe sitter i isolasjon med take-away-middag, sudoko, play-station og kanintøfler.
– Da får vi litt vondt i hjertet, men ler litt også. Elskbar er også tegningen når han endelig finner en venn som han får lov til å klemme på.
Mangschou forteller at de også har en alvorlig agenda med å utgi Gi meg en klem:
– Vi har hørt om barn som vokste opp under spanskesyken, når de ble voksne turte ikke de å klemme sine egne barn. Det formet igjen de neste generasjonene. Så for oss det er også et varsku om at folk må passe på, slik at barn ikke vokser opp og ikke tørr å klemme andre.
