Ung blues

Hun debuterer med en roman om musikk, kunst og hva det vil si å være ung i dagens Europa.

Debutant: Martine Næss Johansen

Debuterer med: Hvite jenter kan ikke synge blues

Sjanger: Roman

Forlag: Vigmostad & Bjørke

Bokens tre første setninger:

«Sant eller usant: Det er bluesartist jeg skal bli?»
Jeg er tjue, Lennon er tjuefire. Vi ligger begge som slakt på hver vår grelle, grønne sofa og lytter til John Lee Hooker for femte søndag på rad.

Fortell kort om boken din:

Hvite jenter kan ikke synge blues er en energisk og heltent roman om June, en musiker uten spillejobber, som legger ut på reise i Europas storbyer med en gitar og farens LP-samling i bagen. Her møter hun kunstnere, dagdrømmere, idealister og fatalister som alle er på leting etter lykke. Hvite jenter kan ikke synge blues beskriver kunstens og de unges nye Europa. Og forener blues, beatpoesi, ungdommelig frustrasjon og europeiske togturer med et rocka østkantspråk.

Boken slippes 1. august på Notodden Bluesfestival, og har alt fått en egen nettside: www.hvitejenterkanikkesyngeblues.com

Hvite jenter_Hardcover_125x195-page-001Hvordan fikk du ideen til denne boken:

Ideen kom på et vis med tittelen. Tanken om en ung, hvit jente som vil bli bluesmusiker og reiser Europa rundt, på samme måte som bluesmusikere dro fra sted til sted da musikken først oppstod på bomullsåkrene i sørstatene. Denne «drifter»-tilværelsen i en helt annen setting og forpakning enn det man kanskje forbinder med blues.

 Hva var det første du gjorde da du ble antatt?

Jeg tror ikke at det helt gikk opp for meg hva som hadde skjedd. Ble mye tid på telefonen med familie og venner som latet til å forstå det bedre.

Hva tenker du om forlaget du debuterer på:

Om jeg kunne besvart dette spørsmålet med emojier så hadde det blitt: smilefjes, smilefjes, smilefjes, hjerte, palmetre. Jeg er utrolig fornøyd med forlaget og særlig med redaktøren min. Det er fantastisk å ha noen å kaste ball med om de minste og største tingene, samt alt imellom. Noen som virkelig brenner for boka og som har kunnskap og tanker rundt den som jeg ikke ville kommet på selv.

Hva skal du bedrive sommeren med mens du venter på høsten og utgivelse?

Jeg skal ta en tur til Kuba med bestekompisen min. Det er bedre å drikke rom og danse salsa enn å tenke på ventetiden.

Hva har vært viktigst for din skriving?

1. Kaffe.
2. At mennesker er interessante å tilbringe tid med, også når de ikke er ekte. Oppdagelsen at man kan skape noe ut av ingenting ved å skrible ord på papir. At disse ordene kan få folk til å le, grine eller lene seg fremover i påvente av neste setning.
3. Jeg har heldigvis vært omringet av god musikk, gode venner og flotte mentorer.

Ditt norske forfatterforbilde og hvorfor?

Dette er et umulig spørsmål. Jeg liker ulike forfattere, av ulike grunner og til ulike tider. Hanne Ørstavik, Roy Jacobsen, Tore Renberg og Tina Åmodt er utrolige. Interessante menneskelige relasjoner som er godt beskrevet er alltid på toppen av leselista.

Hvor ser du deg selv som forfatter om 10 år?

Er det for klisjé å si at jeg håper å være en heltidsforfatter som skriver på den syvende romanen min i en leilighet i San Francisco eller Paris? Det er i så fall en klisjé jeg gjerne lever ut.

 

-- annonse --