Toppår for Horst

Jørn Lier Horst (foto: Anton Soggiu)

I år runder han et boksalg på 10 millioner bøker, han ble «realitystjerne» og det svinger også rundt forlagsmannen Jørn Lier Horst.

Denne høsten har forfatter Jørn Lier Horst gjort seg gjeldende med ny Wisting-krim; Forræderen, som har herjet på bestselgerlistene. Samtidig har han hatt hele tre titler inne på barneboklista, blant annet Detektivbyrå nr. 2-boken Jakten på den magiske julebyen.

Som medeier og medgründer av Strawberry Publishing, kom han også fint ut av det da storforlaget Bonnier kjøpte opp forlaget. Det genererte overskrifter som «Horst ler hele veien til banken» og «Rekordår for Horst».

Ikke nok med det: Horst har også vært mye i nyhetsbildet på grunn av striden rundt lydbok- og bokrettigheter. Dessuten har vi sett ham i TV-ruta som en av programlederne for «Åsted Norge» – og ikke minst: Som deltaker i høstens store TV-snakkis «Forræder».

– Veldig fornøyd med tilværelsen

– Det skjer mye rundt deg, hvordan får du tid til alt?

Jørn Lier Horst snakker med NTB fra hjemmet sitt i Larvik, og det skjer mye der også. Hunden bjeffer og en elektriker melder sin ankomst. Etter fem minutter ringer Horst opp igjen.

– Det er mest gøy at det skjer så mye, og det å være engasjert på flere hold gjør hverdagen mer variert. Men når bøkene mine utkommer i 40 land, så sier det seg selv at det blir mye administrasjon. Det er alltid en utgivelse et eller annet sted – og journalister og oversettere på tråden.

– Det vanskeliggjør dette med å kunne ha lange skriveøkter, Horst?

– Ja, det gjør jo det. Men jeg er veldig fornøyd med tilværelsen, altså. Det kan fort bli ensomt når man sitter der og skriver, så jeg er glad for vekslingen mellom ulike arbeidsoppgaver.

Altoppslukende

Da han mønstret på «Forræder»-satsingen til TV 2, trodde Jørn Lier Horst at han ville få god tid på kveldene til å skrive. Optimistisk nok tok han med seg laptopen, men han måtte snart innse at å være i «Forræder»-bobla ble svært så altoppslukende.

– Men det ble en opplevelse jeg lærte mye av, den bød på erfaringer jeg kunne bruke i boken. Ikke minst kom også tittelen «Forræderen» på plass. For i den nye Wisting-historien handler det også om å navigere i et landskap der noen ikke er til å stole på. Jeg kunne bruke det psykologiske spillet på «Forræder»-settet som en slags research, og se hva som skjer i et miljø der man vet at noen farer med løgn og bedrag. Videre fikk jeg trene mer på det jeg også gjør som krimforfatter, nemlig å lede mistanken i ulike retninger.

I den nye boken blir flere hus tatt av et skred i Larvik, og Wisting havner midt i redningsarbeidet. Gjennom natten blir alle beboere gjort rede for, ulykken har ikke har krevd menneskeliv. Neste dag blir det imidlertid funnet en død mann i rasmassene, en mann som døde 48 timer før raset gikk, skal det vise seg. Wisting blir satt til å lede en etterforskningsgruppe, og snart forstår han at det sitter minst én forræder ved bordet.

– Jeg skriver ikke om de virkelige sakene jeg fikk befatning med da jeg jobbet i politiet. Men jeg kan godt hente tematikk, og bli inspirert av, ting jeg husker. I dette tilfellet handler det om at vi på 2000-tallet opplevde at noen lekket sensitive opplysninger ut til kriminelle miljøer. En kollega ble til slutt avslørt, men det var mye usikkerhet og grubling før saken «landet», sier forfatteren.

Var ansiktsløs

I senere tid har forfatteren opplevd å se sine karakterer fra Detektivbyrå nr. 2-bøkene gå både til scenen og til filmen. Og ikke minst har Wisting-universet blitt til levende bilder på Viaplay, med Sven Nordin i tittelrollen.

– Det er rart med Wisting, han var ansiktsløs da jeg begynte å skrive om ham. Jeg så aldri for meg hvordan han så ut. Det eneste jeg visste, var at han ikke skulle bli en sånn fordrukken og plaget etterforsker, i stedet skulle han være den trygge, ordinære og stødige karen. Men nå ser jeg ham – eller rettere sagt: Jeg ser Sven Nordin. Samtidig har jo Wisting som person endret seg – eller utviklet seg – utover i bøkene. I dag er han en person som bærer preg av det han har opplevd i etterforskerrollen.

Formelen med realistisk spenning, med tidsaktuelle aspekter bakt inn, gjelder fortsatt – enten han skriver for unge eller eldre lesere. Men kriminaliteten han skildrer, den har endret seg, framholder Horst.

– Færre opplever nå innbrudd og biltyveri. Det vi ser mer av, er den organiserte og digitale kriminaliteten, og den rammer på helt nye måter. Her må bestefar Wisting være våken og oppdatert, sier Horst, og legger til:

– Og så jobber jeg fortsatt etter prinsippet: Det som ikke fungerer i samfunnet, det vil før eller siden havne på politiets pult. Og litt forenklet sagt: De fleste gjerningsmenn er et produkt av samfunnet de lever i.

 

 

 

0 Delinger