- Jeg identifiserte meg veldig med Ole Aleksander Filibombombom da jeg var liten. Jeg tror vi to kunne ha blitt gode kompiser. Ja, det ble vi jo, på en måte, forteller ukas barnebok-profil Tom Egeland.
Tom Egelands bøker trykkes i stadig nye opplag og er oversatt til 21 språk. Han er bokanmelder i VG, styremedlem i Den norske Forfatterforening, og i år ble han valgt til president for Rivertonklubben. Denne høsten er han aktuell med hele to titler for de yngre leserne. Bli bedre kjent med han, og hans nyeste titler, her i vår ukentlige spalte.
Forfatter: Tom Egeland, 56
Aktuell med:
Den store spøkelsesboka og Mumiens mysterium, begge på Aschehoug.
Den store spøkelsesboka er kombinert lesebok og et oppslagsverk for barn og unge med 13 nyskrevne grøssernoveller, 12 artikler om mystiske fenomener og et spøkelsesleksikon på 100 sider og med 350 oppslagsord. Mumiens mysterium er den tredje ungdomsthrilleren om Robert (14) som er med sin mor på arkeologiske eventyr.
Hvorfor skrev du akkurat disse bøkene:
Fordi jeg hadde lyst!? Spøkelsesboka var et rent con amore-prosjekt for illustratør Marius Renberg og meg – noe vi har sittet og kost oss med. Mumiens mysterium skrev jeg fordi jeg var nysgjerrig på hva som kunne skje med Robert i fjerne Egypt. Og fordi det er så trivelig med tilbakemeldingene fra unge lesere.
Tre barnebok-favoritter:
Her må jeg nesten få velge tre forfatterskap:
– Jules Vernes bøker som Jorden rundt på 80 dager, Den hemmelighetsfulle øya og En verdensomseiling under havet. Medrivende spenning og eventyr.
– Anne-Cath. Vestlys serier om Ole Aleksander og alle de andre barna. For en fantastisk forfatter hun var!
– Astrid Lindgrens bøker om Pippi, Emil og mange, mange flere. Tenk å kunne dikte opp barn som blir levende på den måten.
Sjekk ut:
– Bobby Pierce: Luridiumstyven. Bobby tenker stort og ambisiøst. Det synes jeg er spennende hos en forfatterdebutant.
Hvordan jobber du?
Jeg er gammel journalist og jobber strukturert og målbevisst. Setter meg ned klokken 9 og skriver. Det blir ikke bøker av å vente på inspirasjon. Jeg tenker ut de viktigste stolpene i boken før jeg skriver – et slags reisverk – men utrolig mye skjer underveis. Det er spennende! Historien tar veier jeg aldeles ikke forutså, og litterære figurer banker på og vil være med. Jeg har som mål å skrive tusen ord om dagen. Det hender jeg skriver 250, og det hender jeg skriver 2500. Men tusen ord er en god og nyttig horisont.
Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?
Frendeløs av Hector Malot. Jeg tror den historien bidro til min drøm om å bli forfatter. Jeg levde meg sånn inn i historien om den stakkars, foreldreløse gutten.
Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?
Ole Aleksander Filibombombom. Jeg identifiserte meg veldig med ham da jeg var liten. Jeg tror vi to kunne ha blitt gode kompiser. Ja, det ble vi jo, på en måte.
Og hvem ville du helst selv ha vært?
Kanskje Joe eller Frank Hardy. De er så mye tøffere og modigere enn meg.
Hva må en virkelig god barnebok inneholde?
«Spenning» er kanskje et banalt og overfladisk begrep, men gode barnebøker – som voksenbøker – må være spennende på ett eller annet nivå. De må snakke til leseren, engasjere leseren, tvinge leseren videre. Konflikten kan være liten eller stor, men den må få jenta eller gutten til å glede seg til å fortsette å lese. At de lærer noe på veien, er bare fint – men lærdommen må smugles inn aldeles usynlig og umerkelig.
På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?
Pippi. Så slipper jeg alle de skumle monstrene som jakter på Harry.
