KOMMENTAR: Forfatter Bjørn F. Rørvik er bekymret over avtaletilbudet til barne- og ungdomsforfatterne fra strømmetjenestene.
La meg si det med en gang: Jeg har vært glad i Storytel! Jeg har absolutt ingen ting å klage på. Å lage lydbøker har vært noe jeg har trivdes med. Jeg har skrevet bokmanusene mine med tanke på at de skulle bli lydbok, jeg har lest inn, og jeg har vært med å lage hørespill. Jeg betalte selv for å få komponert musikk til Purriot-serien i 2012, og jeg har gått rundt med mikrofon og tatt opp lyder for å ha et alternativ til atmos og fuglepip fra internettarkiv. Det har vært en fryd å holde på med, og det har vært god økonomi for meg som barnebokforfatter. Storytel kom til Norge i 2014, og alle glade pionertider må vel ta slutt en gang. For lydstrømmingas del ser det ut til at tidspunktet er nå, årsskiftet 20/21.
Nå er nemlig forfatternes gjeldende royaltyavtaler for strømming i spill. For oss barnebokforfattere frykter jeg at det betyr «tilbake til barnebordet». Det er ikke uten grunn at jeg er bekymret. All erfaring tilsier nemlig at dette blir resultatet når de «voksne» får bestemme. Noen eksempler:
* Vederlagsfondet. Vederlagsfondet utgjøres av vederlag forfatterne får som kompensasjon for utlån i biblotek. Barnebokforfatterne står for en stor del av utlånet. Over 90 av de 100 mest utlånte titlene i norske bibliotek er barnebøker. Men får barnebokforfatterne beholde midlene vi selv har opptjent? Nei. Vi må dele vår del av kaka med dem som skriver skjønnlitteratur for voksne. Urettferdig.
* Nå har det nystartede Forfatterforbundet også fått forhandlingsrett til vederlagfondet. Det er ikke mer enn rett og rimelig. Krim- og serielitteratur er mye utlånt på biblioteket. Men det er jo litteratur for voksne! De tilhører voksenbiten! At pistolmennene fra Forfatterforbundet også forlanger å få forsyne seg av BU-forfatternes allerede alt for lille kakestykke oppleves som et ran.
* For Statens arbeidsstipend er fordelingen mellom Barn&Ungdom og Voksen ca. 1:4. De siste tre årene har vår forening, NBU, delt ut til sammen 28 arbeidsstipend, mens Forfatterforeningen har delt ut 123. I skrekkåret 2018 fikk NBU 5 og Forfatterforeningen 55. l det lange løp blir denne skeivfordelingen godt synlig. Mens en middels god voksenbokforfatter gjerne kan ha arbeidsstipend i både 5, 10 og 20 år, har NBU knapt sett seg råd til å dele ut flerårige arbeidsstipend, ikke en gang for 2 eller 3 år. Virker denne fordelingen rimelig? Nei. Hvis stipendmidlene skulle vært fordelt etter medlemstall, burde forholdet barn-voksen vært 1:2, ikke 1:4, slik det er i dag. Her er det mye å rette opp.
* Mange barnebokforfattere må også dele royaltyen for boksalg 50/50 med illustratør, og sitter altså igjen med langt mindre pr. solgte papirbok enn en voksenbokforfatter. Det er ikke urettferdig, men det er et faktum som gjør det økonomisk mye trangere for dem som skriver illustrerte bøker.
I den gjeldende 10-kronersavtalen for strømming (10kr. pr lytting/pr. abonnent/pr. måned) har barnebokforfatterne for en gang skyld blitt favorisert, fordi korte bøker har blitt honorert på linje med lange bøker. Hurra! Og barnebøkene blir dessuten hørt på flere ganger. Nå er altså denne gunstige ordningen i spill, og Forleggerforeningen har valgt å forhandle med Forfatterforeningen og Forfatterforbundet først. Vår fagforening, NBU, har ikke fått plass ved bordet. Men jeg er redd resultatet blir retningsgivende for oss også, og at det nok en gang blir slik at barnebokforfatterne skal dele det som er igjen på fatet når de voksne har forsynt seg. Det er i så fall katastrofe for barnebøkene. Da kan vi like gjerne slå av mikrofonen.
Men la oss håpe det blir enighet om en ordning som også vi synes er god!
Hvis ikke vil det være kroken på døra for norske barnebøker i strømming. Og på lang sikt også i bokhandel og bibliotek. Ganske enkelt fordi det vil være økonomisk harakiri å satse på en karriere som barne- og ungdomsbokforfatter.
Det er dette som står på spill når strømmeavtalene våre nå reforhandles. Inntektene fra strømming vil nemlig komme til å utgjøre en vesentlig del av økonomien for en forfatter i årene som kommer.
Politikere og forlagstopper er flinke til å snakke om barnelitteraturens betydning. Det stopper gjerne der. Med snakk.
Vi vil ikke ha snakk. Vi vil ha vår del av kaka.
God jul og godt nyttår til alle som heier på barne- og ungdomslitteraturen!
BJØRN F. RØRVIK
