Tida er inne

Knut Ødegård (Foto: Ann-Julia Granberg)

Lyrisk: Knut Ødegård har skrevet en av årets rikeste og beste diktsamlinger.

Vi skriver første søndag i advent. Den hektiske julestria er i gang. Forfatteren Vidar Kvalshaug skriver på fjesbok-veggen at han allerede har begynt å se fram mot dagene som følger julekvelden. Den siste av Edvard Hoem har han pakket inn som gave fra katten, den skal han glede seg til i romjula: – Da finner man lettere stunder og tidslommer hvor det er akseptabelt å sippe litt.

Vidar anbefaler i samme innlegg Knut Ødegårds diktsamling av året: Tida er inne. Hadde han ikke allerede lest den, tror jeg sikkert han ville ha pakket inn også denne som «gave fra katten». Vi skal i hvert fall selv legge boka under treet. Tida er inne er rett og slett ei magisk diktsamling.

Knut Ødegård (f. 1945) som vekselvis bor i Reykjavik og Molde, feirer i år 50-års jubileum som dikter. Debuterte gjorde han i 1967 med samlingen Drøymaren, vandraren og kjelda, etter dette har det blitt et førtitalls bøker. Diktene er utkommet på 37 språk. De senere årene har han i fire kritikerroste bind, gjendiktet Edda-diktene. Tida er inne er hans første diktsamling på åtte år.

Årets samling gir leseren følelse av å vende sider i et personlig fotoalbum. Fra barndom til aldring og forfall. Kritikken har vært overstrømmende. Henning Howlid Wærp i Aftenposten fastslår at Ødegård med Tida er inne må regnes blant våre fremste poeter. Sindre Ekrheim i Humbaba.no skriver: Vel kan ei kalle dette biografiske dikt, men så oppdagar ein at her er både økodikt, minnedikt, profetiske dikt, historiske dikt, dikt om dei pågåande krigane og vene kjærleiksdikt. Knut Ødegård har skrive ei av årets beste diktbøker.

Ingen overraskelse at samlingen ble nominert til Bragepris. Fra juryens begrunnelse sakser vi: – Tida er inne er ei vital og framfor alt modig diktsamling, gjennomsyra av dristig biletskaping og vilje til å lysa opp dei mørke- og tabubelagte romma i vår tid.

Første søndag i advent henter vi to dikt fra den rikeste og mest hjertevarme diktsamlingen jeg har lest i år.

 

MOR

 Eg har ei mor i blå kåpe.

 

Ho grip handa mi, eg er

liten eg er redd, ho

leier meg.

 

Kåpa hennar er

stjernesådd.

Det er så høg snø

her vi går i den ubrøytte

Mjølkevegen: Ho

og eg.

 

***

 

GAMALT EKTEPAR PÅ TUR

 

Vi gamle ekteparet går

på tur, eg med

staven ja. Du seier kjenn kor

sola varmar, Knut. Det er jo sommar

framleis, sjå kor gult dei lyser

smørblomane i grøfta der.

Og så kjem vi

til ein forlaten leikeplass

 

og du vert omskapt til ei småjente du

og set deg i ei gynge og du gyngar opp

mot himmelen og ned mot det botnlause

og opp igjen i himmelen,

 

og ned, og opp, ned opp ned

men då stilnar den gynga,

sakte: du slår ikkje

lenger til med føtene ut

men lèt det roa seg ned

 

og du byrjar skjelva. Vi set oss

seier eg, litt på benken her

vi to.

Det svimlar for meg

seier du, eg toler ikkje dette lenger.

Kom seier eg og tek deg,

vesle jentungen i handa, stør meg

med staven i den andre.

 

Litt skeivt kjem vi heim

den søndagen frå tur, vi. Du

og eg. Og sakte

stryk eg deg over håret

som for litt sidan fauk gjennom

universet: Du som for litt sidan var ei lita jente

i ei gynge.

 

 

 

 

Knut Ødegård, Tida er inne (Cappelen Damm, 2017)
Omslagsdesign: Elisabeth Vold Bjone
Omslagsbilde: Edvard Munch
Trykk her for å se høstkatalogene