Tar utgangspunkt i Osebergfunnet

(Foto: Paal Audestad / Tiden)

BOKTIPS: Vidar Sundstøl skriver selv om Osebergfunnet i sin våraktuelle roman, men leser selv om Antarktis, Axel Jensen og Ole Robert Sundes dødsrike.

– I flere år hadde jeg hatt lyst til å skrive noe med utgangspunkt i Osebergfunnet, sier Vidar Sundstøl.

Og denne våren er han aktuell med romanen Oseberg (Tiden).

Oseberg har sitt utspring i min interesse for historie, spesielt eldre norsk historie. Jeg ville prøve å aktivere disse gamle bildene i min egen samtid. Dødsskipet som skulle ta de avdøde til den andre verdenen. Å kunne jobbe med sånt i en moderne setting har vært veldig givende og gir også en følelse av å være i kontakt med fortiden på en helt spesiell måte, sier Sundstøl.

Fortellinger i bruddstykker

– For meg handler boken først og fremst om det bittelille og samtidig enorme ved menneskelivet, satt i relieff mot døden for å kunne se det tydeligere, sier Sundstøl.

Han forteller videre at Oseberg består av to fortellinger som presenteres i relativt korte bruddstykker.

– Den ene omhandler en femten år gammel jente på klassetur til Oslo. Hun befinner seg på utsiden av de andres fellesskap, men har et rikt indre liv. Samtidig er hun opphengt av tanken på katten hennes som ble påkjørt da hun var liten. Klassen besøker vikingskiphuset, også her dreier mye seg om døden. De utstilte skipene er jo begravelsesskip, og alle de fantastiske gjenstandene er gravgaver.

Den andre fortellingen foregår i mer futuristiske omstendigheter:

– I den andre fortellingen våkner en mann opp uten hukommelse på et sted han antar er et romskip. Han er omgitt av måleinstrumenter, brytere og skjermer der det vises filmopptak fra jorden – bruddstykker som han begynner å tenke kan være fra hans eget liv. Ut i fra dette prøver han å pusle sammen en slags identitet, men kanskje er dette antatte romskipet også et slags dødsskip?, sier Sundstøl, og legger til:

– Etter hvert nærmer de to fortellingene hverandre, til de til sist møtes og smelter sammen.

Inspirert av Kafka

Er det en forfatter eller et forfatterskap som har betydd mye for deg opp gjennom årene?

– Franz Kafka var min første store inspirasjonskilde i tenårene. Første gang jeg leste Slottet opplevde jeg det nesten som å komme til mine egne. Jeg visste at denne verdenen ville jeg bli en del av. Nå er det mange år siden sist jeg leste noe av ham, men han er nok fortsatt til stede dypt nede i skrivingen min.

Hva er dine tre bok-favoritter akkurat nå, av nyere utgivelser?

– Sara Stridsberg: Kjærlighetens Antarktisk. Stridsberg er en stor favoritt hos meg. Jeg tenker ofte at romanene hennes drømmer seg selv. At det er det som foregår når jeg leser dem. De er vakre og grusomme på samme tid, og aldri fordømmende eller moraliserende.  Fylt med en slags uhyggelig aksept av verdens ulike uttrykk.

– Ole Robert Sunde: Jeg føler meg uvel. En roman der leseren tas med på en reise til dødsriket, dit forfatteren drar for å møte igjen sin avdøde kone. En morsom og fæl bok om udødelig kjærlighet.

– Torgrim Eggen: Axel – fra smokken til ovnen. Sjelden har jeg lest en mer medrivende forfatterbiografi. Særlig god er Eggen i fremstillingen av røttene og fremveksten til den motkulturen som etter hvert ble til hippieopprør og psykedelia.

 

-- annonse --