Sultprisen til Fidjestøl

«Kombinerer kraftfull, bevegelig prosa med språklig og historisk avansert tankearbeid.»

Sultprisen er i år tildelt Alfred Fidjestøl. Prisen deles ut årlig av styret for Gyldendals Legat. Den er på kr 200.000, og går til et yngre, eminent forfatterskap.

«Forfatterens tre bøker kombinerer kraftfull, bevegelig prosa med språklig og historisk avansert tankearbeid,» sa litteraturkritiker Tom Egil Hverven i sin pristale.

Hverven leder Gyldendals legatstyre, som ellers består av professor Tone Selboe, Universitetet i Oslo, førsteamanuensis Tonje Vold, Høgskolen i Oslo og Akershus, litteraturkritiker Kåre Bulie, Dagens Næringsliv, og konsernsjef Geir Mork, Gyldendal.

For dem som vil lese Hvervens pristale i sin helhet, følger den her:

«Hva er litteratur? Enten vi liker det eller ikke, er begrepet i stadig forandring, fordi de beste forfatterne omskaper våre forestillinger om hva god litteratur kan være. Vurderinger endres over tid, også med henblikk på den uklare grensen mellom skjønnlitteratur og sakprosa. Men det fins også en form for kontinuitet mange kanskje ikke har lagt merke til: Verdens viktigste litteraturpris, Nobelprisen, har flere ganger gått til forfattere som hovedsakelig utgir sakprosa, helt fra den tyske historikeren Theodor Mommsen mottok prisen i 1902.

Statuttene sier at Sultprisen skal gå til et yngre, eminent forfatterskap. Hittil har sjangerovergripende norske priser i hovedsak holdt seg innenfor det vi upresist kaller «skjønn» litteratur. De siste årene er skillet mellom sakprosa og skjønnlitteratur på ny blitt utfordret. Gyldendals legatstyre har fulgt utviklingen med interesse. Årets tildeling av Sultprisen kan ses som et uttrykk for at vi forsøker å lese og tenke

utenfor vante kategorier.

Vinneren av Sultprisen for 2014 har utgitt tre bøker, alle innenfor det vi vanligvis kaller sakprosa. Debuten i 2004 var en monografi:

Hans Jonas er en introduksjon til et av forrige århundres viktigste moralfilosofiske forfatterskap. Allerede i den første boka viser prisvinneren evne til å kombinere medrivende fortelling med refleksjon over kompliserte kulturelle og samfunnsmessige spørsmål. Han gir enkle riss av tysk-jødiske Hans Jonas’ omskiftelige liv, først i Tyskland, så i Palestina og ved fronten under 2. verdenskrig, deretter som framtredende eksil-filosof i USA etter krigen. Hovedverket, Das Prinzip Verantwortung, «Ansvarlighetens prinsipp», får en grundig presentasjon på nynorsk. Boka om Hans Jonas trekker linjene fra hans banebrytende filosofiske etikk helt fram til klimakrisen.

Prisvinnerens neste bok er en biografi.

Eit halvt liv (2007) er historien om Per Sivle, poeten fra Stalheim ved Voss, som ble avisredaktør i Drammen og Oslo – og etablerte seg som en av våre mest folkekjære poeter. Med en effektiv, korthugget stil, bruker prisvinneren dramatiserende, romanaktige fortellergrep i skildringen av et angstfylt forfatterliv mot slutten av 1800-tallet. Boka anvender et imponerende bredt knippe tekster, fra håndskrifter, brev og dikt, via sosiologi og annen samfunnsvitenskap til Michel Foucaults teorier om seksualitetens historie. Eit halvt liv er kort sagt et vektig bidrag til biografisjangeren i Norge.

Prisvinnerens tredje bok gjør nok et sprang – til institusjonshistorie.

Trass alt (2013) er en vidtfavnende beretning om Det Norske Teatret fra 1913 til 2013, med vekt på teatrets indre liv. Skildringen av teatrets hverdag, hva som skjedde på scenen, i gangene, kontorene og på skjenkesteder i nærheten har bred plass, i et livfullt og nyanserikt språk. Med effektive, tenksomme og underholdende snitt får han fram hvordan den nynorske hovedscenen bidrar til å omforme både Norges historie og landets språk. For eksempel har teatrets suksess med musikaler og annen musikkdramatikk vist «nynorskens funksjonalitet», som det heter i boka. Formulering kan like gjerne

brukes om prisvinnerens eget språk. Funksjonaliteten er et viktig trekk ved denne forfatterens prosa; den tjener sitt formål, å bringe fram tanker, fortolkninger.

Først når nynorsken ble «stadlaus», løsrevet fra det bygdenasjonale prosjektet Det Norske Teatret startet som, kunne språket vinne legitimitet og bli et verdensspråk, for eksempel i dramaer signert Jon Fosse. Boka

Trass alt gir et levende bilde av hvordan dette skjedde. Teatret var et arnested også for den eksperimentelle dramatikken, med Bjørn Endresons Beckett-forestillinger og teatrets samarbeid med Lars Norén som to av høydepunktene. Dynamikken mellom teatrets brede musikal-satsing og den mer eksperimentelle utprøvingen på småscenene, har en særlig plass denne i mursteinen av en bok, nesten åtte hundre sider, som aldri er kjedelig lesning.

Forfatterens tre bøker kombinerer kraftfull, bevegelig prosa med språklig og historisk avansert tankearbeid. Prisvinneren er da også selv utdannet filosof og virker som journalist, seinest i Morgenbladet, ved siden av forfattergjerningen.

Det er en stor glede og ære å be Alfred Fidjestøl komme fram for å motta Sultprisen for 2014.»

0 Shares