BAKGRUNN: Det har vært høy temperatur på debatten mellom skribentorganisasjonene Forfatterforeningen og Forfatterforbundet. Mange kjenner bakgrunnen for krangelen, men få det økonomiske bakteppet.
Vi gjør vi et lite forsøk til oversikt. Det dreier seg om krav til kvalitet, men det dreier seg også om penger. Vi starter med Forfatterforeningen og beveger oss dernest over til Forfatterforbundet.
DnF eldst, rikest og størst
Den norske Forfatterforening (DnF) er landets eldste og ledende skribentorganisasjon. DnF ble startet så tidlig som i 1893 og teller i dag 760 medlemmer. Foreningen har opparbeidet en egenkapital på hele 32 millioner kroner.
For å opptas som medlem stilles det krav om at man har utgitt minst to litterære verker, hvorav ett av «litterær verdi». Verdien av verk vurderes av en egen opptakskomite på fem medlemmer. I fjor fikk komiteen inn 38 søknader, hvorav 31 ble innvotert.
Bibliotekvederlaget
DnFs hovedinntektskilde er Bibliotekvederlaget fra staten. For hvert bibliotekutlån utbetaler staten 1,71 kroner. I 2022 medførte de skjønnlitterære bibliotekutlånene inntekter til DnF på nær 17 millioner kroner. Av inntektene utbetaler DnF 9.5 millioner kroner (55 prosent) til forfattere i form av stipender og tilskudd. Resterende 7,5 millioner kroner går til drift av foreningen, herunder Det litterære råd og den ovennevnte Opptakskomite.
Det litterære råd
Det litterære råd i DnF består av syv medlemmer. Rådet er DnFs sakkyndige organ i spørsmål av litterær karakter og kvalitet. Det litterære Råds hovedansvarsområde er å tildele og innstille til stipend. Rådet innstiller til Statens kunstnerstipend og avgjør stipendtildelingene fra de fondene som DnF selv forvalter. I tillegg tildeler Rådet en rekke andre priser, stipend og legat, som Tarjei Vesaas’ debutantpris, Bokhandelens forfatterstipend, Bjørnsonstipendet og Bonniers litteraturpris.
Medlemmene av Det litterære råd blir honorert med et arbeidsstipend på 300 000 kroner. (Medlemmer av Opptakskomiteen får en tredjedel av dette). Til sammen utgjør utgiftene til «kvalitetssikring» rundt 3,3 millioner kroner.
I perioden mars 2022 til mars 2023 innstilte eller fordelte Det litterære råd stipend og priser på totalt 21,5 millioner kroner. Som man ser er dette 12 millioner mer enn stipendmidlene DnF utdeler fra «egen lomme», i all hovedsak skyldes disse 12 millionene Det litterære råds innstillingsrett til Kulturdepartementets litterære kunststipender. Det er i første rekke om sistnevnte innstillingsrett konflikten med Forfatterforbundet nå handler.
I samme periode mottok Det litterære råd søknader fra 455 forfattere. 40 prosent av søknadene innkom fra forfattere som ikke var medlem av DnF. Likevel ble fasit at 90 prosent av de innvilgede søknadene, ble gitt medlemmer av DnF.
Utfordreren Forfatterforbundet
Forfatterforbundet (FF) ble startet så sent som i 2018 og teller i dag rundt 500 hovedsakelig skjønnlitterære, forfattere. Forbundet kan ikke skilte med egenkapital som DnF, men til gjengjeld er forbundet siden 2020 medlem av LO, noe som gir organisasjonen stor tyngde og legitimitet.
Etableringen av Forfatterforbundet kan delvis sees som en reaksjon på de strenge opptakskriteriene i Den norske Forfatterforening, og medlemsmassen omfatter derfor også serieroman-forfattere og «indie-forfattere» som utgir på eget forlag.
Bibliotekvederlaget hovedinntekt også i Forbundet
Etter en lang og kostbar tvist fikk Forfatterforbundet via en voldgiftsdom i juni 2021 tilkjent 13 prosent av den skjønnlitterære potten fra Bibliotekvederlaget (DnF ble etter dette sittende igjen med «kun» 27 prosent – resterende 60 prosent deles likt med 20 prosent til hver av Norges Barne- og Ungdomsforfattere, Oversetterforeningen og Norske Dramatikeres forbund).
Etter noen justeringer for etterbetalinger for tidligere år, delte FF i 2022 – og med omtrent like mange søker som DnF – ut så mye som 11 millioner kroner i stipendier til norske forfattere. Dette tallet er imidlertid for nesten to års bibliotekverdlag å regne.
Forfatterforbundet får i et normal år utbetalt halvparten av DnF i bibliotekvederlag (som vi ovenfor noterte var på nær 17 millioner kroner). Vi regner derfor et årlig vederlag på 8,5 millioner. Av dette gikk 3 millioner kroner (35 prosent) til drift av Forfatterforbundet. Resterende 5,5 millioner kroner til stipender.
Forfatterforbundet skiller seg fra DnF ved at så mye som 65 prosent (DnF kun 55 prosent) av bibliotekvederlaget utbetales forfatterne. Forskjellen i utdelingsprosenten har til en stor grad sammenheng med utgiftene til DnFs påståtte evaluering av litterærkvalitet.
Majoriteten av stipend til andre enn egne medlemmer
Et annet påfallende trekk ved stipendene utdelt fra Forfatterforbundet er at så mye som 74 prosent av utdelte stipender gikk til andre enn Forbundets medlemmer. Dette i sterk kontrast til DnF hvor som nevnt, ni av ti stipender gikk til egne medlemmer.
Forfatterforbundet har per i dag ingen innflytelse over innstillingen til de skjønnlitterære kunstnerstipendene på rundt 12 millioner kroner. Her har DnF foreslått at Forbundet skal tilgodesees med to av syv medlemmer. Dette aksepteres ikke av Forfatterforbundet som vil at de to organisasjonene hver skal oppnevne tre medlemmer, med en uavhengig leder.
ANDERS NERAAL
