Storytel suser av gårde

Lydboka, og spesielt strømmetjenester har høysesong under sommeren. I går meldte svenske Storytel at selskapet nå har 620.000 abonnenter, 200.000 mer enn for ett år tilbake. Aksjekursen på Stockholmsbørsen spratt med dette opp, og lydbokforlaget er nå kapitalisert til over 7 milliarder svenske kroner.

Også i det norske markedet er det Storytel – i samarbeid med Cappelen Damm, som fører markedet. Omsetningen i Storytel AS – eid med like andeler av Storytel AB og Cappelen Damm – mer enn doblet seg fra 51 millioner i 2016, til 107 millioner kroner i 2017. Samtidig runder tjenesten snart 100.000 norske abonnenter. Med dette blir det enkelt å regne seg fram at det kan bli mer enn en dobling av omsetningen også for inneværende år.

Det koster å vokse, driftsresultatet til Storytel ble dermed skrale 492.000 kroner. Antagelig skyldes dette høye markedsføringskostnader.

Fabel ut av startblokka

Hovedkonkurrenten til Storytel her hjemme er Aschehoug og Gyldendals Lydbokforlaget. Også Lydbokforlaget viser omsetningsvekst i 2017, dog ikke i nærheten av Storytel. Omsetningen økte med 6,7 millioner til 50 millioner kroner, hvilket gir en god tilvekst på rundt 15 prosent.

Forlaget har de senere årene vist pene overskudd etter stykksalg av lydbøker, men i fjor viser regnskapet et underskudd på 677.000 kroner. Årsaken til dette er initialkostnader i forbindelse med implementeringen og markedsføringen av strømmetjenesten Fabel. Inneværende år blir det første fulle driftsåret for Fabel.

Lydbokforlagets leder, Ann-Kristin Vasseljen er meget optimistisk og melder om fin utvikling. Hun vil av hensyn til konkurransesituasjonen ikke si noe om antall Fabel-abonnenter, ei heller tallfeste noen vekstrate, men understreker at veksten det første året i markedet har vært over all forventning.

Ebok.no

Tredje ut – og antagelig minst – blant konkurrentene på det norske lydbokmarkedet er Vigmostad&Bjørkes Ebok.no. Som navnet tilsier har hovedfokus for selskapet ikke vært lydboka, men dette er antagelig i ferd med å endre seg som en nødvendig markedstilpasning. Strømmetjenesten til Ebok heter Pluss, og inneholder både ebøker og lydbøker. Ettersom Ebok.no er en integrert del av Vigmostad&Bjørke-konsernet rapporterer ikke avsnittet egne tall til Brønnøysund. Ebok-sjef Lene Røren vil ikke antyde omsetningsnivåer, men kan i alle fall melde om en sterk vekst i 2017-omsetningen på 21 prosent fra året før.

Kan lydboka true bokavtalen?

Et bærende element i den norske bransjeavtalen for bøker er leveringsplikt. Alle titler skal være tilgjengelig for andre aktører i markedet, for eksempel kan ikke Aschehoug bestemme at Jo Nesbøs bøker kun skal selges hos Norli. Strømmetjenestene av lydbøker halter på dette punktet, og det virker være bred enighet om at bransjen på kort tid må sette seg ned for å utforme et nytt og bedre avtaleverk. I avisa Klassekampen har det vært et krast ordskifte mellom Cappelen Damms konsernsjef, leder av Forleggerforeningen og styreformann i Storytel Norge, Tom Harald Jenssen og Ebok-sjef Lene Røren.

Bakgrunnen for ordskifte har vært at Røren har avdekket nærmere tjue titler som Storytel fronter på forsiden av Storytel.no, men som ikke er lagt inn i bokdatabasen Mentor – hvor man fritt bestiller titler. Etter at Klassekampen konfronterte Jenssen med tre av titlene, bestemte Cappelen Damm umiddelbart å gjøre disse tilgjengelig for konkurrentene.

– Disse tre titlene ble tilgjengeliggjort etter at Jenssen gikk ut og sa at det var ulike avtaler for strømming og stykksalg av lydbøker, og at det var årsaken til at de ikke var å finne i Mentor. Den påstanden virker ikke helt troverdig nå, sier Røren. Hun tillegger: – Når det er sagt, så er det ikke det saken handler om. Saken handler om at Cappelen Damm bryter leveringsplikten og setter Bokavtalen i fare.

Storytel-sjef Håkon Havik som er innleid fra Cappelen Damm, avviser bestemt at det er noe konspiratorisk ugreie rundt tilgjengeligheten. – De tre titlene vi nå har frigjort blir en fin utfordring og anledning for Ebok.no til å bevise at det er økonomi i stykksalg av oversatte lydbøker, sier Haavik til BOK365. Ved stykksalg av oversatte lydbøker utløses 10 prosent i ekstrahonorar til oversetter, ofte så mye som 30.000 kroner, mens det ved strømming benyttes en delingsmodell for opptjente inntekter.

Lydbokforlaget og Storytel er ei heller ikke enige om vilkårene seg i mellom. Lydbokforlagets Ann-Kristin Vasseljen er skeptisk til at en så sterk aktør som Storytel skal kunne diktere betingelser i en relativt ny lydbokøkonomi. Lydbokforlaget er videre opptatt av å ta vare på bredden av sine forfatterskap, og at ikke bare bestselgerne skal være tilgjengelig i andre strømmetjenester. Men bokavtalen står og faller på at ingen av aktørene i bokbransjen stenger utvalgte titler inn i et lukket univers.