«Det største dritt de hadde læst.»

0 R UMAX PL-II V1.5 [3]

Ordene er Nordahl Griegs, og omhandler hans eget skuespill, "Fridtjof". I vinter setter Nasjonalbiblioteket fokus på dette og andre upubliserte verk.

Upubliserte bokmanus hentes fram i lyset. Og hvilke litterære verk har spilt størst rolle i sjangrenes utvikling i Norge? Nasjonalbibliotekets program for januar, februar og mars viser ulike veier inn i den norske kulturhistorien.

 

Foto: Gyldendal

«De syntes det var det største dritt de hadde læst, ja, DRITT, så det begraver jeg foreløbig i mitt hjerte.»

Ordene er altså selveste Nordahl Griegs. De kom i et brev til hans forleggerbror Harald Grieg, og omhandler den upubliserte komedien Fridtjof. Det upubliserte manuset finnes i Nasjonalbibliotekets samling.

– I denne samlingen finnes upubliserte manuskripter etter forfattere som Jens Bjørneboe, Fridtjof Nansen, Olaf Bull, Ebba Haslund, Alf Prøysen og en lang rekke andre, forteller programsjef Eline Skaar Kleven. – Noen av manusene ble aldri skrevet ferdig, andre ble refusert. Men også omveiene, tekstene som aldri ble realisert, forteller oss noe om et forfatterskap og tiden de ble skrevet i. Dette ønsker vi å se nærmere på i den nye arrangementsserien Upublisert, som vil gå over flere år, sier Eline Skaar Kleven.

 

 

En same i Paris

Først ut den 11. februar er Nordahl Griegs komedie Fridtjof fra 1932. Edvard Hoem plasserer teksten i Griegs forfatterskap, og skuespiller Mattis Herman Nyquist leser fra stykket som aldri ble satt opp eller publisert.

Lørdag 25. februar presenterer Nils Gaup en av de første samiske forfatterne, Matti Aikio, før skuespiller Hallvard Holmen leser fra hans upubliserte roman Gjestende liv, en kunstnerroman fra 1924 med handling lagt til Paris.

 

 

Sjangrenes utvikling

Kommer: Øivind Rimbereid

Rammene for litteraturen diskuteres med jevne mellomrom i den norske kulturoffentligheten. I høst ble blant annet virkelighetens plass i samtidsromanen grundig debattert.

– Gjennom litteraturhistorien finner vi en rekke bøker og forfattere som brøt med samtidens rammer, og som senere viste seg å spille en stor rolle for sjangerens utvikling og for hvordan vi skriver litteratur i dag, sier Eline Skaar Kleven.

Kommer: Ivo de Figueiredo

Aktuelle forfattere, litteraturvitere og kritikere vil i seks arrangementer før påske se nærmere på utviklingen av de litterære sjangrene i lys av den norske litteraturhistorien. Blant dem er Ivo de Figueiredo, Rune Christiansen, Gunnhild Øyehaug, Johan Harstad, Cecilie Løveid, Tone Selboe, Øyvind Rimbereid og Karin Sveen.

 

 

De eldste og underligste brevene

Kommer: Aslak Sira Myhre. Foto: Nasjonalbiblioteket

Torsdag 19. januar lanseres første bind i bokserien Fortidens stemmer. Her løftes tjue av de eldste, fineste og underligste brevene i Nasjonalbibliotekets samling fram, fra perioden 1378-1776. På lanseringen møter nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre historiker Erling Sandmo og forskningsbibliotekar Siv Frøydis Berg til samtale. Skuespillerne Anne Marit Jacobsen, Henrik Mestad, Eindride Eidsvold og Laila Goody gir stemmer til brevene fra fortiden.

Samtidig settes det også opp en utstilling som viser brevet som fysisk gjenstand over fire hundre år – gjennom skiftende materiale, forfriskende uttrykk og utspekulerte forfalskninger. Utstillingen står i perioden 19. januar– 18. februar.

 

Samisk jubileum

I 2017 markeres 100-årsjubileet for det første samiske landsmøtet. Som en del av «Tråante 2017» publiserer Nasjonalbiblioteket en ny samisk bibliografi, og sender plakatutstilling ut til alle landets biblioteker. I tillegg blir det flere arrangementer på Nasjonalbiblioteket på Solli plass i Oslo, blant annet samtale om joik som musikalsk uttrykk og seminar om moderne, samisk film.

 

Strømming

I februar starter Nasjonalbiblioteket opp med å strømme alle arrangementer på nb.no.

– Nasjonalbiblioteket skal formidle kulturarven til hele landet. Ved å strømme arrangementene gir vi alle som har nettforbindelse tilgang til det som skjer på Solli plass, enten de befinner seg i Finnmark eller på Frogner, sier Eline Skaar Kleven. – Noen av opptakene vil vi også redigere og legge ut som podkaster i etterkant, forteller hun.

 

Du kan lese hele Nasjonalbibliotekets vinterprogram her.

 

0 Delinger