Stor ståhei for Shakespeare

Denne lørdagen er det 400 år siden Englands nasjonalpoet, William Shakespeare, vandret heden hen, og alle verdens scener er ryddet for ham. Fra teaterscener i verdensmetropoler til små landsbygder i Østen er det bare en mann som er i fokus, nemlig Skalden fra Avon. 

Det er svært få forfattere som blir husket av senere generasjoner, og kun et lite knippe som blir æret med en feiring 400 år etter sin død. Shakespeare er et unikum slik sett, men ikke uten grunn. Han blir av mange betegnet som verdenslitteraturens største dikter, og det med riktighet. Ikke bare er han den mest solgte forfatteren på verdensbasis med mellom 2 til 4 milliarder solgte bøker, men han er også oversatt til mer enn 80 språk. Hans forfatterskap består av 38 skuespill, rundt 150 sonetter og flere dikt, som i mer enn 400 år har blitt tolket og fremført over hele verden. Men fremdeles vet vi svært lite om livet til kulturhistoriens viktigste skikkelse.

Dødsårsak: ukjent

«Alt går over når vi dør», skrev Shakespeare i Romeo og Julie. Og det er ofte tilfellet, men ikke for Shakespeare. Han døde kanskje som en velkjent dramatiker i Tudor-England, men hans ettermæle levde videre, og ble til en legende.

En av de få sikre holdepunktene i Shakespeares liv er hans død, den 23. april 1616. Og likt som mye i Shakespeares personlige liv, var også hans død svært mystisk. William døde kun en måned etter å ha skrevet ferdig sitt testamente, som innleder med å beskrive seg selv som ved «perfekt helse». Men den 23. april 1616 går han altså bort, kun 52 år gammel. Det eksisterer ingen bevarte kilder fra samtiden som forklarer hvordan eller hvorfor han døde.

Omkring 50 år senere skriver presten i Stratford John Ward i sine notater at Shakespeare hadde vært ute i godt lag noen kvelder før han gikk bort, og at han døde av en feber han pådro seg denne kvelden. Dette er selvsagt ikke et umulig scenario, og flere av hans samtidige dramatiker venner skrev tekster om hva de refererer til som en brå død.

Å være eller ikke å være

Kildemangel virker å prege hele Shakespears liv. Til tross for hans stilling som den vestlige verdens mest kjente dramatiker, og som en velkjent skikkelse i sin samtid, finnes det ingen samtidige bilder av ham. Det finnes også svært få offentlige dokumenter som beskriver ham – vi vet utrolig nok faktisk ikke om Shakespeare eide noen bøker, grunnet mangelen på kilder.

Det eksisterer heller ikke noen fødselsattest, men det er kjent at William ble døpt  i Stratford-upon-Avon 26. april, 1564. Hans unge liv er også dekket av mystikk, og det er flere perioder hvor han ikke er å finne i offentlige dokumenter i det hele tatt. Det har versert flere teorier, på grensen til konspirasjoner, om hvor han oppholdt seg i de 7 årene han ikke er å oppdrive offentlige dokumenter. Det har blitt spekulert i om han ble en del av en omreisende teatertrupp, eller om han kanskje arbeidet som soldat, slakter eller handelsmann. Det er nok bare Shakespeare selv som vet hva som skjedde løpet av disse tapte årene, men det som er sikkert er at han plutselig dukker opp i London syv år senere, da som dramatiker og deleier av et teaterselskap.

Det som er klart er at Shakespeare i sin samtid var en velkjent dramatiker og skuespiller, men det var hans evner som lyriker som tiltrakk seg størst oppmerksomhet. Han var en del av skuespiller selskapet Kings men, som opptrådde på The Globe i London. I 1611 trakk han seg tilbake til sin fødeby Stratford, med sin kone Anne Hathaway og deres tre barn. Dessverre levde ingen av Shakespeares barnebarn til voksen alder, og slektslinjen døde ut.

Tidløs kvalitet

Shakespeare var en høyt aktet dramatiker og skuespiller i sin samtid, men ikke noe sammenliknet med hva ettertiden har tillagt hans navn. På 1800-tallet ble han av de engelske romantikerne opphøyet til et geni, og i årene som gikk ble stadig flere av hans verker gjenoppdaget. Shakespeare er en av kulturhistoriens viktigste skikkelser – en gigant, og han havner alltid på kortlisten over viktigste britiske personligheter gjennom historien.

Men det har også versert spekulasjoner om Shakespeares forfatterskap og personlige liv. Så tidlig som 150 år etter hans død gikk det rykter om at andre har skrevet hans verker i stedet for ham. Francis Bacon, Christopher Marlowe og den 17. jarlen av Oxford ble fremlagt som mulige forfattere. Disse teoriene har fått stor popularitet, men faktum hos akademikere består: Shakespeare skrev Shakespeare.

Mer enn 400 år har gått siden Shakespeare skriblet ned sitt siste stykke; Henry VIII. Men hans popularitet vil ingen ende ta, og hans renommé er enda større i dag enn dagen han døde. Det finnes vel ikke et levende menneske som ikke har hørt om Romeo og Julies tragiske endelikt, eller som ikke kan sitere Hamlets «Å være eller ikke å være».

Selv om Shakespeare var en mann av sin tid, og helt sikkert ikke så for seg den enorme populariteten stykkene hans kom til å tiltrekke seg, er det en tidløs kvalitet over hans forfatterskap. Siden også mennesker i vår moderne tidsalder opplever kjærlighetssorg, krig, tragedier og humor er Shakespeare like aktuell i dag, som på 1600-tallet. Det er også språkdrakten til stykkene som fascinerer, med den gode og mørke humoren som bare briter klarer å fremtrylle. Underholdningskvaliteten lever videre, noe som er tydelig når selv 14 åringer kniser til vitsene i En midtsommernatts drøm eller forelsker seg i Romeo, hele 400 år senere.

7 dager til ende

Selv om det er i dag vi markerer Shakespeares død, har feiringen allerede pågått i flere dager mange steder i verden. Men det er altså i dag festen kulminerer, og over hele verden blir Shakespeare fremført. Fra Macbeth i Singapore til Romeo og Julie i Brussel, er feiringen et faktum.

I hans fødeland blir frimerker trykket, et sett med 2 pundsmynter som markerer jubileet har blitt sendt ut i sirkulasjon, og en spesiell utgave av Tube-kartet har blitt produsert hvor stasjonsnavnene er erstattet med karakterer fra Shakespeares stykker.

Mor Norge tar også på seg festdrakten for Shakespeare. De aller fleste litteraturhus omkring i landet skal hedre britenes nasjonalpoet med brask og bram. NRK hedrer også Shakespeare med drama, dokumentarer og en spektakulær festgalla direkte fra Stratford på lørdagskvelden.

Også norske forlag feirer renessansepoeten. Aschehoug forlag har foreløpig utgitt Jeanette Wintersons Et gap i tiden og snart kommer Howard Jacobsons Mitt navn er Shylock. Dessuten har de også utgitt den nye gjendiktningen av The Tempest (Stormen) av Erik Bystad i forbindelse med jubileet. Jo Nesbø har også fått i oppdrag av engelske forlaget Hogarth å skrive sin egen versjon av Macbeth i forbindelse med jubileet. Den utkommer på norsk i 2018.

–  Det er en maktthriller i en krim noir-setting om et mørkt og paranoid menneskesinn, fortalte forfatteren til BBC.