Stipenddryss fra bokhandlerne

Nina Lykke og Kristian Klausen fikk begge stipend på 60.000 kroner for sine forfatterskap, mens Vemund Solheim Ådland fikk 200.000. Stipendene ble delt ut under åpningen av Oslo bokfestival i dag. 

–  Dette er tre sterke og unike forfattere. Vi håper bokhandlerstipendene motiverer til flere gode bøker, samtidig som stipendene er en hyllest til det forfatterne allerede har skrevet, sier Trine Stensen, administrerende direktør i Bokhandlerforeningen.

Bokhandlerforeningens forfatterstipend skal gå til forfattere i etableringsfasen. Juryen består av Forfatterforeningens litterære råd.

Nina Lykke og Kristian Klausen fikk altså begge stipend på 60.000 kroner for sine forfatterskap.

Om Lykke skriver juryen at hun skriver seg inn bak fasadene vi omgir oss med, inn mot smertefulle eksistensielle sannheter.

Om Klausens siste bok Mitt liv var et hett bibliotek sier juryen at den vitner om stor fortellerkraft og at romanen er vakker, trist, alvorlig og humoristisk.

«Ein eineståande og eigenrådig studie»

Stipendet på 200.000 kroner går altså til Vemund Solheim Ådland for diktsamlingen Grovt øye.

Om Vemund Solheim Ådland skriver juryen:

«Vemund Solheim Ådlands Grovt øye (Kolon, 2013) er ein heilt eineståande og eigenrådig studie i kjærleikens ulike vekstvillkår, sett i lys av den arbeidsomme poetens ansvar for bruken av eit breitt og rikt vokabular. Ådlands rytmiske univers dyrkar eit aktivt jeg som ligg tett opptil, og sidestiller, psykiske beskjæringer og fysiske begjæringer. Minnebrokker og sadomasochistiske bilete er tett oppstilt. Dikta kavar i skjørheten mellom avhengighet på den eine sida, separasjon på den andre. ”Jeg er pint fast, strukket” heiter det i eitt av dikta, jeget ventar på og forholder seg til ei kvinne. Før og etter, kjem arbeidet: ”Bløtte, karvet, slo ut vannet på gulvet. Tapetserte vinduene med mørk plast…”. Dikta er befriande likestilte og opne, det tyder på ein poet som ser at heilskapen ikkje treng konklusjonar eller favoriseringar. Grovt øye får fram ei leseoppleving som kan kjennast på kroppen, og som ikkje treng ytterlegare etterspel:

      Snittet i papiret varme tøyet. Skrek langsomt. Spilte.

…

Valgfritt, liten palett, kona – nybadet, nybablet. Føyd.

Kåret. Varmet jakken hennes. Jobbet.

…

Frømunn, ispose, og jeg lå og led i sengen, og

litt til. Konas stemme. Hun lyste i trusen. Gråt. Vått

mel, passet inntil kinnet. Trakt, arv, porto.

…

Lik. Frø i munnen. Sol, helt blikkstille. Skåte – varmt

vann. Drypp. Gebiss. Strakte meg. Ryddet varme av

fingrene, pen. Mørkt hår. Kveld. Sagn.

Vemund Solheim Ådland (f. 1974) er busett i Bergen, han har gått Forfattarstudiet i Bø og Skrivekunstakademiet i Hordaland, samt studert grafikk ved Kunsthøgskolen i Bergen. Debutbokas tittel, Sep ran ek (Gasspedal, 2003) indikerer at dette er ein poet som jobbar med språkets lydlege element, der diktarens kraft er å overføra klang til lesarens eige språk, heller enn å servera ferdige tydingar av det. Andreboka Profylaktisk skjønnhet kan også tolkast i den retninga; eit sett av bokstavar og ordlydar som førebygger (profylakse) og styrkar individets enkle utgangspunkt på veg inn i ei større verd, sjølve utgangspunktet for å kunna bidra i eit heilskapleg samfunn.

Han har sjølv omtalt diktinga si slik (i eit intervju med Klassekampen): ”Et massivt meningsbombardement er ikke nødvendigvis mer meningsbærende enn en mer forsiktig og flertydig utporsjonering av mening”.

Og like aktuelt som den styrkande oppbygginga, ligg motsatsen nærme og er like verdifull, nemleg samanbrotet.

Ådland fekk Bjørnsonstipendet i 2008 og med Grovt øye får han no Bokhandelstipendet på 200.000 kroner, for ei bok som viser poetens vitale, rytmiske utvikling i tillegg til kunsten å halda i hevd den råe insisteringa frå tidlegare samlingar. »