Triztan Vindtorns poesipris gikk i går til en av våre aller største lyrikere.
Det var en svært velfortjent mottager av Tristan Vindtorns poesipris, da denne fredag kveld ble tildelt Stein Mehren. Aschehougs forlagssjef Mads Nygaard mottok prisen på vegne av Mehren, som lenge har slitt med sterkt redusert helse.
Prisen ble utdelt i Drammen Teater i anledning Verdens poesidag, som ble innført i 1999 av UNESCO og feires hvert år 21. mars.
Ruver i skriftlandskapet
Juryen fremhevet at årets prisvinner var en selvsagt kandidat allerede fra første møte og priset Mehrens allsidighet: «Når det gjelder kvalitet har det denne poeten skriver aldri blitt betvilt, og han har også alltid hatt en stor leserskare. På 50 år har han utgitt mer enn 30 bøker, dikt, romaner, essays og skuespill, og han er også bildekunstner. Som poet er han både en sanger og en tenker – en filosofisk dikter; slik han i sin prosa er en dikterfilosof, en kulturkritiker som gjennomborer samfunnets myter om seg selv. 50, 60, 70, 80, 90 er tittelen på en av essaybøkene hans; og fra overgangen mellom 1950 til 1960, i alle tiår seinere og helt fram til i dag har det han skriver ruvet i det norske skriftlandskapet.»
Elsket og omdiskutert
Selv om juryen anfører at kvaliteten i Mehrens forfatterskap aldri er blitt betvilt, står det ikke til å nekte for at det har vært tider hvor han i enkelte, mindre kretser ikke har vært like omfavnet. Dette henger nok sammen med både strømninger innenfor lyrikken, hva som har vært «in» og akseptabelt, og det henger sammen med Mehrens øvrige forfatterskap. I sin essaystikk har han angrepet politiseringen av kunsten på 1970-tallet som sosialdemokratiets plan- og formyndersamfunn, og han har alltid vært på vakt mot enhver innsnevring av menneskebildet og av kunsten.
Det er likevel hevet over tvil at Stein Mehren er en av de lyrikerne som har vært mest elsket av norske lesere på siste halvdel av 1900-tallet. Navnet hans har også dukket opp flere ganger når verdige norske kandidater til Nobels litteraturpris skulle innsirkles.
Til Triztans pris
Den er nå temmelig nøyaktig fem år siden den fargerike lyrikeren og multikunstneren Triztan Vindtorn døde. Poesiprisen er til hans minne og har som mål å øke interessen for poesien. Prisen skal gis en norsk forfatter «som har gjort en stor innsats for norsk poesi». Den norske Forfatterforening, Drammen kommune og Aschehoug står bak prisen på kroner 75.000,- kroner. I tillegg gis et trykk – en gave fra Vindtorns familie. Lyrikeren, musikeren og regissøren Terje Dragseth ble aller første mottager av Triztan Vindtorns poesipris i fjor.
En reise verdt
Dagen derpå, etter en velfortjent prisutdeling, vil vi gjerne oppfordre våre lesere til å ta en reise inn i Stein Mehrens forfatterskap. Dette kan være en begynnelse:
Elskede, hva tenker du på?
Elskede, hva tenker du på
Ingenting.(Eller) På deg. Svarer jeg
Jeg tenker på kjærlighetens ensomhet
Men det sier jeg ikke. Jeg tenker på den ensomhet
som vi drar med oss gjennom favntakene
Jeg tenker på at det gjør vondt å elske
Men det sier jeg ikke
En stor kjærlighet som dør
og tidevannet når det synker, eller et elveleie
som er regulert og tomt for vann
Det tenker jeg på
Men jeg sier ikke: Hvis du forlater meg nå
da forlater jeg deg aldri. Men det tenker jeg på
Jeg har det så vondt, midt i vår kjærlighet
Kom ikke nær meg. Elsk meg. Ta meg imot
Forsvinn. Gå aldri fra meg. Slik tenker jeg
Når en stor kjærlighet dør
blir den en forferdelsens måne som stiger
opp over all senere kjærlighet hos de elskende
Det tenker jeg på. Hva tenker du på
På deg. På ingenting. På bunnen av denne byen
ser jeg et ansikt, blindt, skjelvende
slått av vill ensomhet. Sorg
Fra Stein Mehrens diktsamling Vintersolhverv (Aschehoug 1979)
(Foto: Portrett av Stein Mehren fra 1987, Gro Jarto / Aschehoug Forlag)
