Jan Chr. Næss ønsket å skrive en bok som kunne leses i ett strekk og oppleves omtrent som en film på kino. "En familie om høsten" ble en slik bok.
– I tillegg til å være kort skulle boken være et tett lite kammerspill der aktørene ufrivillig driver handlingen frem mot et klimaks som ingen av dem ønsker, sier ukens forfatter.
Forfatter: Jan Chr. Næss (52)
Aktuell med: En familie om høsten, Gyldendal
Alle forhold bygger på tillit, også de nærmeste. I bokens familie er tilliten blitt brutt, og så fører det ene til det andre, uten at noen egentlig ønsker at det skal gå så galt som det gjør.
Hvorfor skrev du akkurat denne boken?
Jeg ville skrive et tett lite kammerspill der aktørene ufrivillig driver handlingen frem mot et klimaks som ingen av dem ønsker. Dessverre tror jeg at det altfor ofte er tilfellet når vi mennesker befinner oss i krisesituasjoner. I tillegg ville jeg at boken skulle være kort nok til at det er fysisk mulig å lese den i ett strekk hvis man har noen timer til rådighet, omtrent som å se en helaftens spillefilm på kino.
Tre favoritter:
Ian McEwan: On Chesil Beach. McEwan skriver så presist og vakkert om vanskelige forhold, og her er han på sitt presiseste og vakreste.
Jean Echenoz: Lightning. Jeg leser dessverre ikke fransk, men også i engelsk oversettelse er dette en fantastisk kompakt og snodig, kort roman om et geni. Det føles som om man har lest en langt tykkere bok når man legger den fra seg.
Hanne Ørstavik: Kjærlighet. En nådeløs og kompromissløs liten juvel av en bok, og som de to ovenstående: lest i løpet av en kveld.
Uslipt diamant:
Junihiro Tanizaki: In Praise of Shadows. Dette er et essay om estetikk av en forfatter som noen norske lesere sikkert kjenner fra boken Søstrene Makioka, en slags japansk Buddenbrooks. Tanizaki skriver om lys og skygge i japansk arkitektur, men på en slik måte at alle som er opptatt av estetikk, kan ha nytte og glede av hans betraktninger. Det er en ren og nydelig tekst som fortjener å bli lest langt utenfor arkitektkretser.
Sist leste bok:
Boccaccio: Dekameronen. Jeg er strengt tatt ikke helt ferdig med å lese denne samlingen av fortellinger fra renessansen, men nærmer meg slutten. Det er fornøyelig lesning, stort sett om kjærlighetens intriger og irrganger, og en fin opptakt til forestillingen på Nationaltheatret, som jeg snart skal se.
Hvordan jobber du?
Det varierer litt fra bok til bok, men jeg er for lat til å planlegge og drive research i forkant, så jeg setter meg som regel til uten annet enn en vag idé om hva jeg vil skrive. Jeg etablerer imidlertid fort noen regler for teksten – for eksempel hvor lang den får bli, eller hvor langt inn i hovedpersonenes hoder jeg skal tillate meg å gå – og disse hjelper meg å holde kursen og foreta nødvendige valg underveis. Jeg er nødt til å tjene penger, så det meste av dagen går med til inntektsgivende arbeid, for det meste oversettelser. Men jeg unner meg en god time på kafé hver morgen, og da er det kun egen tekst som gjelder. Får jeg skrevet en side i løpet av den tiden, anser jeg det som et godt dagsverk. Jeg skiller mellom å skrive fremover (fylle arket med ord) og å skrive innover (flikke og file på de ordene jeg har skrevet / flytte / stryke / omformulere). Innoverskrivingen er den mest lystbetonte delen av arbeidet. Men for all del …
Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?
Det måtte vel helst bli en kvinne da, ettersom det er et stevnemøte. Kanskje Peer Gynts Solveig, så kunne jeg ha undersøkt om hun virkelig er så enfoldig og oppofrende som man får inntrykk av. Det kan hun jo umulig være.
Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?
Dag Solstad er den eneste jeg kommer på som kunne ha fortjent den. Han har skrevet nyskapende litteratur i et halvt århundre, og det er både bredde og dybde i det meste av det han produserer.
Hvis du var kulturminister for en dag?
Nei, fri og bevare meg vel. Makten ville ha gått meg til hodet og gjort meg ufordragelig. Integreringsminister, derimot, det skulle jeg gjerne ha vært. Da skulle vi ha fått mange nye mennesker hit til landet.
Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?
Stort sett fest. Men man bør feste med måte.
Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet:
Jeg er ingen stor nettsurfer, men http://turmericsaffron.blogspot.no/ er et bra sted å gå hvis du vil lage persisk mat. Og det vil du jo.
Fjellklatring med Jo Nesbø eller lang lunsj med Linn Ullmann i Central Park?
Jeg klatrer mer enn nok som det er, så lunsj med Linn Ullmann høres ut som et deilig avbrekk. Og siden det er i Central Park, kan jeg kanskje ta en tur på MOMA etterpå?
(Forfatterfoto: Christian Elgvin)
