Med søt og kløktig løgnhistorie

BOK365 har gått på skattejakt i den norske bildebokhøsten, og utfordret forlagene til å sende oss sine beste bildebøker for barn. May Grethe Lerum har vurdert et knippe av disse de to foregående torsdagene:

Høstens beste barnebøker

En bestevenn i bokbunken?

I dag ser hun på tre nye utvalgte barnebøker:

Med internasjonale ambisjoner

Hovedtema: Fabel-eventyr om sjokoladens opprinnelse.

Forfatteren flørter kløktig og ganske så beregnenede med sitt nå internasjonale publikum, som trolig vil fristes til å sluke denne søte løgnhistorien om mat og smak.

Maja Lunde og Hans Jørgen Sandnes:
Det aller beste 

Aschehoug

Handling:

Ninon bor i byen Gourmet, og savner sin bestevenn Choco som har flyttet langt bort og ikke kan skrive brev. Når hun en dag likevel får en konvolutt, inneholder den noen rare brune bønner som lukter stramt og smaker nesten ingenting. Brått kommer all verdens kokker til den vesle byen for å konkurrere om det aller beste man man spise. Italia og Frankrike havner i finalen med sufflé og risotto, og finner opp mange av verdens mest kjente retter når de konkurrerer videre. Men Ninon får sin sjanse når dommerene greier ikke bestemme seg for hva som er aller best av pannekake og pizza, av spagetti og pommes frites.

Teksten er befriende humoristisk og lett, i en sjanger som de senere år ofte røsker i vonde følelser og har problemfokus. Fortellingen er godt komponert, med lekent ordforråd og gode rytmevariasjoner. Unge lesere vil kanskje lure på om det virkelig var slik favorittmaten ble til. De fleste vil få lyst til å løpe ut på kjøkkenet og lage eller hente «Det Aller Beste».

Ilustrasjon:

Fordi teksten står så sterkt alene, full av smak og farge, får illustratøren en utfordrende jobb. Sandnes har et svært leken stil som minner om karikerte portretter, og denne «schvungen» kler prosjektet godt. Den gir leseren en tegneserie-følelse, men er uten definerte ruter eller rammer. De morsomme og utagerende arketypene reagerer og agerer, langt over grensen til det parodiske. Vi dras inn i en hektisk aktivitet, for eksempel når Ninon står ved kjøkkenbenken i tre ulike positurer. En herlig «baluba»-stemning preger illustrasjonene, selv om strektegningene er varsomt fargelagt i et knippe duse og varme farger.

Vellykket mormor-frieri

Hovedtema: Bokstaver, besteforeldre.

I et stort hus bor hele alfabetet av mennesker, dyr og alle slags skapninger. Boken fremstår som både frisk og moderne, samtidig som den har røttene sine i en klassisk ABC-tradisjon. Et vellykket frieri til kjøpergruppen «mormor».

Mari Kanstad Johnsen:
ABC

Gyldendal

Handling:

Mormor henter Anna i barnehage/skole, der hun har lært om bokstaver. På veien hjem passerer de en stor bygning, og brått faller en ring i hodet på jenta. Men Anna kan ikke beholde den, sier mormor, i alle fall ikke før de har ringt på i alle leilighetene og spurt etter ringens eier. De går systematisk til verks, og starter med arkitekt Alma Aleppi. Hun har selvsagt både lett gjenkjennelige appelsiner, ananas og agurk i hyllene, men voksne får også smile litt ved å oppdage en Alvar Aalto-vase. Transportetappene, altså når Anna og mormor beveger seg i gangene mellom leilighetene, er krydret med både ulike språkvarianter av adjø, og frempek mot hva som kan finnes bak neste dør inspirere kløktig til gjettekonkurranse ved første gangs lesing. Som i de fleste ABC-bøker settes skaperen på prøve i møte med X,Y, Z og Æ, men det kan virke som latskap at den ellers svært kreative skaperen her haster lettvint forbi. Det finnes da faktisk mange andre mulige elementer enn xylofon, yatzi, sove-zzzzzz og æresmedaljer. Heldigvis får fortellingen en gnistrende finale,  den både sjarmerende og overraskende slutten skaper godfølelse i liten og stor.

Ilustrasjon:

Illustrasjonene veksler mellom nesten minimalistiske, enkle tegninger fra trappeganger til  eksplosive oppslag som strutter av farger og lekenhet. Johnsen trives med sine brede, bløte pensler, og maler røffe figurer som så fylles med både heldekkende og transparente farger. Hovedinntrykket er rått og tempofylt, men hun lar også de fineste hårlinjer i hvitt pynte en liten svart bille.

Som en heliumsballong uten snor

Hovedtema: Savn/skilsmisse.

Når en forelder forsvinner, tilsynelatende i løse luften, blir barnet som en heliumsballong uten snor. Dager og netter blir preget av dette manglende fotfestet i hverdagen, og menneskene omkring kan vanskelig forstå hvordan barnet har det.

Kaia Nyhus Dahle:
En dag drar mamma  

Cappelen Damm

Handling:

Plutselig forteller pappa at det bare blir de to til middag. Han gir ingen forklaring, men barnet innser fort at mamma er borte. Morgenen etter har barnet mistet bakkekontakten, i overført betydning. Pappa må knytte et bånd i foten, ellers kan barnet forsvinne som en tapt ballong. På skolen blir det uro, det er ikke lett å konsentrere seg for de andre når barnet ligger der oppunder taket og svever. Å spise og sove er heller ikke lett, men pappa finner løsninger som fungerer.  Etter en tid svever barnet så høyt at det kan få øye på mamma. Hun sykler, og hun har alltid likt å sykle. Når barnet skjønner at hun finnes, og har det bra, er det helt fint at pappa rykker lett i snoren for å få barnet hjem. Uroen forsvinner, og endelig er senga myk og god å synke ned i.

Språket er enkelt, slik det må være når historien fortelles av det lille barnet selv. En uerfaren liten leser vil sette pris på korte setninger og lettlest ordforråd, selv om boken nok helst passer for høytlesing. Men selve grunn-idéen, at mørke og tunge følelser kan få en til å sveve – den er ikke uten videre lett å forstå. Manglende ankerfeste, rotløshet og lignende metaforer er muligens litt for søkte og «voksent» assosiert.

Ilustrasjon:

Store, ensfargede flater settes sammen til en geometrisk oppbygget bakgrunn. Ansiktene er satt sammen av runde strek-øyne, trekanter som nese, og enkle munner markert som former av –, u, o eller et lite hjerte. En følelse av liv og dynamikk skapes når formene blir myket opp av organiske streker som markerer både lys, skyenes bevegelser, gulvets struktur og mammas skjerf. Verden og personene er gule, blå, grå og mosegrønne – med gjerrig bruk av varmrødt når symboler og følelser skal utheves.

MAY GRETHE LERUM