I ukens BokPod snakker Kolbein Falkeid om dikt, livet, makrokosmos og det å miste et barn.
– Dette er veldig jeg opptatt av: Hva er livet? Hva er godt og ondt? Hva er ondskap og hva er godhet? Det sier Kolbein Falkeid i dagens BokPod, der han blant annet snakker om det gode og det onde, om den falne engel Lucifer og om sin datter Helga.
Kolbein Falkeid (født 1933) debuterte som lyriker i 1962 med samlingen Gjennom et glass-skår. I mer enn femti år har han vært et sentralt navn i norsk lyrikk. Han har utgitt flere titalls diktsamlinger, skuespill og gjendiktninger. Mest kjent er kanskje En annen sol (1989) som han skrev etter at hans datter Helga døde. Den ble trykket i flere opplag og ble hans store gjennombrudd. I 2007 kom Samlede dikt, som også ble en bestselger.
I sitt åttiende år skrev Falkeid samlingen Øyet og virkeligheten (2014). Om den skrev Fredrik Wandrup i Dagbladet: Boka er full av tilsynelatende små hendelser som poeten trekker opp i en mer almen dimensjon og dermed gir mening. Falkeid skildrer mennesker fra alle generasjoner, ikke minst barn, han byr på innsikter, aforistiske formuleringer, livs- og dødserkjennelse. Men uten sentimentalitet. Den har Falkeid alltid skydd.
Falkeid bor i Haugesund og har skrevet flere av tekstene til visegruppa Vamp.
Her er noen klipp fra dagens podcast:
Om det gode og onde
Dette er veldig jeg opptatt av: Hva er livet? Hva er godt og ondt? Hva er ondskap og hva er godhet. Hva er mennesket som inneholder disse vanvittige motsetningene? John Milton skrev det skjellsettende verket Paradise Lost på 1600-tallet. Han skildrer Lucifer, Guds høyeste engel, som gjorde opprør mot Gud og ble styrtet med i det dypeste dyp for aldri komme opp igjen. Milton framstiller Lucifer, ikke bare som en djevelsk skikkelse, men som en lidende skikkelse. Og Dostojevski har beskrevet Lucifer som en som ser sine ofre inn i øynene når han piner dem, for å se etter noe som kunne redde ham selv, han ville overvinnes av det gode.
Om innsikt
Jeg er ikke religiøs i vanlig forstand – jeg er et undrende menneske. Jeg vil ikke komme fram til visdom, men innsikt. Innsikt skaper ydmykhet, det at du ikke vet noe. Mikrokosmos, materien, er like grenseløst stort som makrokosmos, det er to sider av samme sak. Det lille er like ufattelig stort som det ufattelig store der oppe. Og i midten står vi – menneskene. Albert Einstein sa: det finnes to måter å leve livet på, se alt som et mirakel, som han gjorde, eller ingenting som et mirakel.
Om Helga og En annen sol
Helga var ei idrettsjente, hun fikk anoreksi og det førte til psykose. Hun druknet seg i 1988. Det fantes ingen krisepsykiatri den gangen, så jeg måtte gå helt inn i Helgas hverdag, se på tingene hennes, finne igjen pusten hennes. Diktene kom på løpende bånd. Jeg har ingen ære av den samlingen, jeg ville reise en bautastein over Helga, for å ha gjort noe. Det hjalp meg veldig. Og jeg fikk brev fra mange som hadde opplevd det samme. Diktsamlingen må ha truffet noe som mange mennesker sliter med. Når et barn tar livet sitt, gjør du deg mange rare tanker.
Du kan høre hele intervjuet med Kolbein Falkeid her.
