ANMELDT: Når høsten kommer til det idylliske sommerstedet Lillevik, og turistene har dratt, blåser det så mye at L-en faller av byskiltet og gir byen en helt annen, creepy stemning.
Jeg liker bøker med kart. Det bærer lovnader om at det venter en hel verden hvor man kan drømme seg bort. Thomas Taylors Malamanderen starter dermed godt, allerede før fortellingen tar til.
Boken kommer dessuten med lovord fra utlandet, hvor blant annet The Times hyllet boken som «en debut som kan slukes». Malamanderen er hittil oversatt til mer enn 20 språk.
Forfatteren bak denne knalldebuten arbeider egentlig som illustratør, og er kanskje mest kjent for å ha illustrert den originale forsiden til Harry Potter og de vises stein. Men som Malamanderen viser, gjør Taylor en god jobb med å fylle det innholdet mellom bokpermene også.
Høsten endrer atmosfæren
Malamanderen er en klassisk detektivfortelling, som handler om vennskap og skumle sjøuhyrer, og finner sted i en verden som ligner vår. Her finnes det pokemonkort og fish’n’ chips, men også mer magiske gjenstander, som en kameraluna og en havapekatter.
Thomas Taylor :
Malamanderen
Solum Bokvennen
306 sider
Oversatt av Merete Franz
Mer bestemt finner historien sted i kystbyen Illevik. Egentlig heter byen Lillevik og er et nydelig sommersted – men når høsten kommer, og turistene har dratt, blåser det så mye at L-en faller av byskiltet og gir byen en helt annen, creepy stemning.
Unge Herbie Lemon er hittegodsforvalter på det ærverdige hotellet i byen, Grand Nautilus. En dag hopper Violet Parma inn vinduet hans, og trenger hjelp til å finne noe som er borte – foreldrene hennes. Og til Herbies forferdelse viser det seg at byens mytiske sjøuhyre har en rolle i forsvinningen.
Barnebokversjon av Wes Anderson-film
Det er en Wes Anderson-aktig verden som males frem av Taylor. Tenk deg barnebokversjonen av Grand Budapest Hotel. Det er en nydelig atmosfære og en fantastisk verden, hvor man som bokelsker kanskje aller mest biter seg merke i den magiske havapen, i byens bokhandel, som skriver ut «bokresepter» – altså resepter på bøkene man bør lese. Den skulle jeg gjerne besøkt!
Den litterære verdenen som kartet tidlig i boken lovet, viser seg å være omfangsrik og spennende – og Taylors beskrivelser av Illevik er så levende at man nærmest kan smake sjøsprøyten.
Samtidig en underliggende creepy stemning, som også drives frem av det store, og mystiske, karakterregisteret. Her skal oversetter Merete Franz ha honnør for, ved siden av en flott oversettelse, å ha beholdt de flotte nautiske navnetrekkene, som Herr Måhke, Herr Mollusk, Fru Kraken.
Perfekt for slukealderen
Malamanderen er en fornøyelig, lett vimsete og sjarmerende fortelling – ispedd en passelig dose magi.
«Om det umulige er mulig et sted, må det være her i Illevik.» Det var faktisk ganske bra sagt. Jeg burde si det oftere. Så innser jeg plutselig at det ikke var jeg som sa det i det hele tatt. Og ikke Violet heller. Vi kikker på Ervin begge to. Katten myser mot oss med de blå øynene sine og maler fornøyd.»
Dessverre går fortellingen tidvis litt for raskt frem, og forklaringer kommer ofte bardust på leseren. Handlingen drives frem ved at vår venn Herbie er på riktig sted til riktig tid, og at alle voksne i fortellingen beleilig nok alltid tenker høyt, uvitende om at Herbie kan høre dem, og således røper sine neste steg. Det kan bli litt for forutsigbart.
Boken er som skapt for å bli adaptert – noe en kjapp googling forteller meg at Sony Pictures vil sørge for at skjer. Før den tid: Malamanderen er en perfekt bok til slukealder-målgruppen.
NORA STEENBERG
