KOMMENTAR: «Viktigere enn noen gang». Slik beskriver Juergen Boos årets Frankfurt-bokmesse. Men det kan fort bli glissent i hallene i oktober.
De siste ukenes bevegelser i Frankfurt har med all tydelighet vist hvilken vår vi har lagt bak oss. Riktignok ble årets Bologna-messe tidlig utsatt, etter som barnebokmessen befant seg i episenteret til et av de største europeiske corona-utbruddet. I New York måtte man også kaste i håndkleet: BookExpo ble først utsatt, deretter heldigitalt, og Jacob Javits-messesenteret på Manhattan ble i stedet forvandlet til et gigantisk corona-mottak.
I London kom avlysningen bare seks dager før messen skulle ha åpnet i mars. Det skjedde først etter at «The Big Five» – forlagene Hachette, HarperCollins, Macmillan, Penguin Random House og Simon & Schuster – hadde valgt å stå over årets messe.
Helse og sikkerhet
Derfor har vorspielet til årets Frankfurt-messe vært interessant å følge. Med tysk grundighet gikk man allerede i slutten av mai ut med opplegget for den 72. utgaven av verdens største bokmesse: Deltagernes og publikums helse og sikkerhet skulle være i fokus. De minste standene blir større, uten ekstra kostnad for utstillerne. Det blir ekstra «kommunikasjonsplass» foran hver stand, og bredere gangveier. De store scenene droppes for å unngå publikumstrengsel og man satser i stedet på et mer omfattende digitalt program. Tillatt antall besøkende til messen begrenses i forhold til den gulvplassen man ender opp med å ta i bruk.
Legg så til at vi nå ser et Europa hvor de fleste landene synes å ha et bedre grep om corona-smitten, i hvert fall i denne omgang. Tyskerne har vært blant de beste i klassen, omtrent på linje med Danmark hvis vi ser på antall corona-døde i forhold til folketallet.
Frankfurt-bokmessens direktør Juergen Boos var klokkeklar i sitt budskap til forlagsverden: «I år er det viktigere enn noen gang at Frankfurter Buchmesse finner sted».
Store avhoppere
Hva som deretter utspilte seg i dagene etter Frankfurt-pressekonferansen, må ha kommet som en stor skuffelse for Boos. Umiddelbart meldte store tyske forlagshus – som tyske Random House, Holtzbrink, Bonniers tyske forlag og det største uavhengige forlaget, Bastei Lübbe – at de ikke ville delta med stand.
Store amerikanske forlag var også raske med å melde at de ikke aktet å være til stede i Frankfurt til høsten:
«Etter nøye overveielser, og med helsen og sikkerheten til våre ansatte og kolleger, har Simon & Schuster bestemt at vi ikke vil delta på Frankfurt Book Fair i år», skrev forlaget i en melding. Hos Macmillan US og amerikanske Hachette Book Group gjorde de liknende vurderinger. Forlagsgiganten HarperCollins meldte at ingen av deres forlag verden over ville bli å finne som utstillere i Frankfurt.
Listen over forlag som ikke ønsker stand i Frankfurt, kun vil delta digitalt eller ikke vil delta i det hele tatt, har de siste dagene vokst seg stadig lengre: der finner vi blant andre britiske Pan Macmilan, Hachette UK, franske Hachette Livre, Grupo Anaya (spanske Hachette) og Bloomsbury.
I helgen kom meldingen om at også to av de største nordiske aktørene velger å utebli: Svenske Norstedts forlagsgruppe (inklusive forlagshusets agency og Rabén och Sjögren) og Albert Bonniers förlag melder at de også blir hjemme.
Uunngåelig snøballeffekt
Stakkars Canada, årets gjesteland i Frankfurt, har virkelig fått noen utfordringer å hanskes med – og har allerede luftet et ønske om å flytte sin satsing til 2021. Der får Frankfurtmessen ytterligere en neve problemer – ettersom gjestelandene fra og med 2021 til og med 2024 allerede er spikret. Noen av disse har allerede hentet inn prosjektledere og organisasjon, og får ytterligere et årsbudsjett på utgiftssiden hvis det blir ett års forskyvning – så sant ikke Frankfurt-messen velger å kjøre dobbelt neste år. I kommende nummer av Bok & samfunn, som er ute hos leserne i neste uke, antyder fjorårets prosjektleder Halldór Guðmundsson at «Norwegen 2019» kan ha vært den siste gjestelandssatsingen i såpass stor skala.
Alt dette godt over fire måneder før dørene skal åpne i Frankfurt 14. oktober.
Selv ikke noen-og-tjue grader og sol kan forhindre en snøballeffekt her. Forlagsfolk og agenter reiser først og fremst til Frankfurt for å treffe andre forlagsfolk og agenter. Jo flere sentrale aktører som velger å utebli, desto mindre blir grunnen til å reise dit – uansett vurdering av pandemi-situasjon og tilhørende sikkerhet.
Midlertidig eller varig?
Utviklingen følges garantert med stor uro hos de store messearrangørene i London, Bologna, New York og selvsagt i Frankfurt. Vi skal være svært varsomme med å trekke noen bastante slutninger av det som utspiller seg i den unntakstilstanden vi nå er inne i, men noen åpenbare spørsmål melder seg: Er dette kun et midlertidig tilbakeslag eller er det en varig adferdsendring vi er vitne til? Vil pandemi og miljøhensyn barbere reisevirksomheten også i et lengre perspektiv?
Flere agenter og forlagsfolk vi snakker med understreker at det er noe helt annet å møtes fysisk enn å møtes digitalt – men er de mange nok? Vil bokmessene noen gang klare å klatre tilbake til gamle høyder – eller vil vi i fremtiden måtte leve med reduserte versjoner?
Og: Vil forlag verden over i sterkere grad prioritere hjemlig litteratur, slik at færre bokrettigheter krysser landegrensene?
Det siste ville være en liten tragedie, med tanke på litteraturutveksling, ytringsfrihet og mellommenneskelig forståelse. I en stadig mer polarisert verden er behovet for å lese hverandres litteratur viktigere enn noen gang.
VEBJØRN ROGNE
Bildet: Frankfurt 2019 med storfint norsk besøk av statsminister Erna Solberg, kronprinsparet, og i bakgrunnen kulturminister Trine Skei Grande (Foto: Bernd Hartung / Frankfurter Buchmesse)
