Slagstads idéhistoriske mosaikk

Rune Slagstad (foto: Institutt for samfunnsforskning)

ANMELDT: Rune Slagstad har skrevet en av årets mest berikende bøker.

Noen bøker sluker man. Dette er ikke en slik. Denne boka er ikke en du setter deg ned og leser fra perm til perm, om du da ikke har helt spesiell interesse. Dette er ei bok du ønsker deg til jul, ei bok å stendig hente fram og glede deg over i små ettertenksomme doser.

Et intellektuelt fyrtårn

Professor emeritus Rune Slagstad (f. 1945) er utvilsomt blant landets intellektuelle fyrtårn. Han har markert seg som nyskaper av norsk akademisk og politisk agenda siden begynnelsen av 70-tallet. Fra 1973 – 1978 var han forlagsredaktør under storhetstiden til Pax. I 1975 tok han initiativ til og var redaktør av en bred venstresides legendariske kunnskapsløft: Pax Leksikon.

I 1979 tok han som nyvalgt nestleder i SV, initiativet til den banebrytende debattserien «Sosialisme på norsk» der han avviser den teknokratiske reduksjon av politikk til sosialøkonomi. Et biprodukt av debatten var en sterk avstandstagende fra den totalitære sosialismen som den gang ble forkynt og forsøkt praktisert, av marxist-leninistene i AKP (m-l).

Mine dannelsesagenter er satt sammen av essays fra forfatterens intellektuelle reise gjennom fem tiår fra 1970 og fram til i dag. Bokens strukturerende grep er det kronologiske: Alle tekstene er plassert etter når de ble publisert eller nedtegnet. Rundt en tredjedel er tidligere upublisert.

Hans bok De nasjonale strateger (1998) regnes ofte som hans hovedverk og er allerede for en klassiker å regne. Årets bok kan leses som noe i forlengelsen av klassikeren.

Dannelsesagenter


Rune Slagstad:
Mine dannelsesagenter – En politisk idéhistorie
Sakprosa
Dreyers forlag
576 sider

De nasjonale strateger var en fortolkning av det norske moderniseringsprosjekt siden 1800-tallet. En viktig del av det historiske moderniseringsforløpet er etter Slagstads mening, det skiftende innhold i dannelsesbegrepet. Det er karakteristisk at dette er koblet til et klart engasjement i striden om universitetets rolle i det moderne samfunn. Årets bok er med dette aktualisert.

Slagstad har valgt ut 99 personer han regner som sine dannelsesagenter. Hver agent får sitt eget lille essay. Disse små skriftstykkene er en fryd å lese. Mosaikken finner helhet i grenselandet mellom filosofi og historie, og blir til det boka har satt seg som mål; en på alle vis, helstøpt og moderne politisk idéhistorie.

Boka har bredt vingespenn. Vi skal eksempelvis helt tilbake til 1800-tallet med Katti Anker Møller og Gina Krog, før vi avslutter i nåtid med svenske Greta Thunberg. Som du forstår er det ikke bare gitt plass til drøftelser av den akademiske eliten, her får du også et innsiktsfullt essay omhandlende fotballprofeten Egil Drillo Olsen, et annet om håndballens visjonære Marit Breivik.  En som også dukker opp, er ingen ringere enn Edvard Munch.

Bokbransjen med naturlig plass

I bokbransjen er kanskje noe av de første navnene man får øye på, epistlene om koryfeer som Hans Magnus Enzenberger, Francis Sejersted, Tor Bjerkmann, Bjørn Smith Simonsen, Bjørgulv Braanen, Kaj Skagen og Ottar Brox.

Spesielt fornøyelig er det å lese om historien til Pax forlag og arbeidet med det store og populære seksbindsverket Pax Leksikon (1981), tuftet på røttene av det historiske Arbeidernes Leksikon fra 1936. Stykket omhandlende «Høire-sosialisten» Francis Sejersted er også varmt og respektfullt.

Men de intellektuelle ledestjernene er også med. Ikke bare de norske. Inkludert er internasjonale størrelser som Pjotr Kropotkin, Rosa Luxemburg, Herbert Marcuse, Hanna Arndt, Jürgen Habermas og Michel Foucault – for å nevne noen.

Rune Slagstad er kunnskapsrik, Han kan derfor tillate seg å skrive pedagogisk og lettfattelig selv om vanskelige begrep og spørsmålsstillinger innen europeisk idéhistorie.

Hva danner nasjonalt grunnlag for å være norsk?

Vi lever i en tid preget av fragmentert kunnskap. Fake news florerer og lar seg vanskelig demme opp. Universitetenes samlebånd produserer masterstudenter, ofte etter amerikanske mønster og på basis av engelskspråklig litteratur og plattform. Samtidig raser debatten om identitetsforankring og historiske perspektiv.

Hvor finner vi et forankret kunnskapstilfang som kan være med å danne grunnlag for en felles norsk kunnskapsforståelse og meningsfull dialogutveksling?

Jeg leser Slagstads bok som et viktig anslag og bidrag til et forsøk på norsk identitet, derav samforståelse og språk. Det er dessverre mange år siden Examen philosophicum (Forberedende) ble fjernet fra læreplanene.

Mine dannelsesagenter fortjener en sentral plass i bokhandelvinduene før jul. Heldigvis kom det denne uka beskjed om at Kulturrådet vil påse at boka vil få hylleplass i landets bibliotek.

ANDERS NERAAL

 

 

61 Delinger