Skummel bieffekt

En dokumentar om biedød ga inspirasjonen til Maja Lundes "Bienes Historie". Nå er romanen solgt til syv land før den er utgitt i Norge.

– Det er helt absurd, sier Lunde da BOK365 møter henne ved Slottsparken i Oslo en varm julidag.

Hun har enda ikke tatt helt innover seg at romandebuten, som lanseres her til lands i starten av august, så langt er solgt til Tyskland, Frankrike, Spania, Danmark, Nederland, Finland og Polen. Det hører til sjeldenhetene at en norsk skjønnlitterær roman blir gjenstand for noe slikt før den er utgitt. Lunde har også fått spørsmål om filmrettighetene.

– Det var budrunder i mange av landene også. Når det gjelder filmrettighetene har jeg sagt at det er noe jeg venter med, forteller Lunde.

Biene som forsvant

Rundt oss står blomstene i full flor. Bier summer rundt og utfører utrettelig sitt økologiske oppdrag, og sørger dermed for at menneskene i verden får mat. Det mange ikke vet er at bienes eksistens er sterkt truet av utenforliggende faktorer som sprøytemidler, ekstremvær og midd. Lunde, som alltid har vært opptatt av naturen, så en dokumentar om biedød i USA i 2013,  og det satte i gang prosessen som ledet frem til Bienes historie.

– Fenomenet heter Colony Collapse Disorder, og er en spesiell form for biedød. Begrepet kom opp i USA i 2007 da svært mange birøktere opplevde at biene deres bare forsvant over natten. Ingen visste hvor de hadde tatt veien. Jeg hadde på den tiden skrevet flere barnebøker, og var på jakt etter stoff som egnet seg for en voksenroman. Dokumentaren trigget meg, og jeg leste alt jeg kom over om fenomenet. Det ble utgangspunktet for Bienes historie, forklarer Lunde, som har jobbet med boken i to år.

Det buzzes om "Bienes historie" internasjonalt før utgivelse i Norge.
Det buzzes om «Bienes historie» internasjonalt før utgivelse i Norge.

Stemmepreget narrativ

I romanen presenteres leserne for tre parallelle historier; vi opplever fremveksten av moderne birøkting i England i 1852. En handlingstråd finner sted i Ohio i USA i 2007, og den siste foregår i et fremtidig Kina hvor alle pollinerende insekter er borte. Hver historie har sin hovedperson, som også har en karakteristisk narrativ stemme.

– Det å gå inn i de ulike stemmene gjennom språket er noe som trigger meg når jeg skriver. Ellers har jeg hatt masse kontakt med birøktere i Norge og i USA mens jeg har skrevet, og det har vært helt essensielt for fremstillingen min av hvordan verden kan bli, sier Lunde, som forteller at det ikke er tilfeldig hvilke lokasjoner hun har valgt for de ulike historiene i boken.

– Jeg valgte Kina som fremtidsscenario fordi de allerede har en historie med håndpollinering da de ble rammet av biedød på 1980 – tallet. Det var ganske uhyggelig å være i det framtidsscenarioet og vite at Norge ikke lenger finnes. I min roman er Europa bare ødemark, beskriver Lunde.

Ingen dystopi

Hun ønsker å understreke at romanen hennes verken er science fiction eller dystopi.

– Jeg har skrevet en historie som blant annet utspiller seg i fremtiden, uten at det nødvendigvis plasserer romanen innenfor disse sjangerne. Faktisk satt det ganske langt inne for meg å skrive om fremtiden, men da jeg skjønte at jeg kunne fortelle en like nær historie om relasjoner og mellommenneskelige forhold også der, knakk jeg koden. Det viktige for meg har vært å skrive tre nære historier, poengterer hun.

Familiære bånd står sterkt i Bienes historie, og spesielt relasjonen mellom foreldre og barn.

Skummelt sankebehov

– Jeg synes foreldre-barn relasjonen er veldig interessant fordi den er i evig endring. I motsetning til et parforhold som kan være mer stabilt over flere år kan foreldre-barn relasjonen forandre seg hele tiden, fordi barna vokser til. Veldig mye av det vi gjør, gjør vi for ungene våre, og noen ganger tror jeg at vi gjør litt for mye. Det er jo en av grunnene til at det ikke går så bra med verden, fordi mennesket instinktivt har veldig behov for å skaffe seg ting slik at man kan sikre sine etterkommere, forklarer Lunde.

De tre hovedkarakterene i boken hennes er også foreldre som ønsker å gjøre noe bra for sine brn.

– Mennesker gjør utrolig mye for sine egne barn, samtidig som vi kanskje ikke helt tenker på alle de andre barna der ute, til forskjell fra biene som jobber sammen, for fellesskapet. Min historie er også en historie om mennesker.

Maja Lunde har tidligere skrevet barnebøker før hun nå kommer med sin første voksenroman
Maja Lunde har tidligere skrevet barnebøker før hun nå kommer med sin første voksenroman

Mennesket mot naturen

Lunde er opptatt av historier som befinner seg i skjæringspunktet mellom mennesket og naturen, og røper at hun jobber med noen fremtidige ideer som befinner seg i samme område.

– Jeg synes dette er et fascinerende tema fordi vi alle kommer fra naturen, og selv føler jeg meg ofte mer hjemme i naturen enn i byen. Vi er også helt avhengige av naturen, prøver konstant å manipulere den istedenfor å ta de tøffe valgene. Det lykkes ikke så veldig godt og vi får konsekvenser som vi ikke har forutsett og som slår tilbake på oss, mener Lunde.

Mer miljøbevissthet

På den to år lange skriveprosessen har Lunde vært vitne til en ny miljømessig oppvåkning i Norge, blant annet eksemplifisert ved at politiske partier som Miljøpartiet De Grønne vinner stadig flere tilhengere.

– Flere er opptatt av hva de kan gjøre i det små, hjemme i sin egen hage. Mange blir birøktere og har en egen bikube i hagen sin. Da agenten min kom hjem fra bokmessen i London, hvor Bienes historie ble en snakkis, sa han at at alle redaktørene hadde en bikube i hagen. Så det er veldig mange der ute som er veldig interessert. Selv bor jeg for tett til å ha kube, men vi har bygget insektshotell, sier Lunde.

Alt henger sammen

I forkant av utgivelsen i Norge har Aschehoug dratt i gang en egen kampanje på instagram. Boken er også sendt ut i stor skala til bokhandlere rundt om i landet, og tilbakemeldingene var så flotte at forlaget valgte å fremskynde utgivesen med nesten en måned. Boken skal også være hovedbok i Bokklubben, og gjenstand for store kampanjer i flere bokhandelkjeder. Rett og slett en skikkelig pangstart for en voksenroman – debutant.

– Jeg er utrolig glad for at jeg har skrevet en bok som lesere allerede nå melder tilbake om at de elsker, men det er også viktig for meg at folk leser om dette temaet. Jeg ville aldri skrevet Bienes historie hvis jeg ikke ble ekstremt skremt og fascinert av hvordan de aller minste tingene påvirker oss. Vi glemmer at alle de minste bestanddelene er en stor og utrolig viktig del av jordas eksistens. Alt henger sammen med alt, og viser hvor sårbare vi mennesker er dersom vi ikke klarer å ta vare på de minste tingene i verden, som biene, sier Lunde.

(Hovedfoto: Elin Brend Bjørhei)

 

-- annonse --