Vibeke Riiser-Larsen tar for seg et svært aktuelt tema i debutboken som har blitt en snakkis blant norske bokbloggere.
Forfatteren: Vibeke Riiser-Larsen
Aktuell med: Et sted skinner det. Aschehoug forlag
Boken handler om et menneske som ikke har de nødvendige egenskapene og ressursene som skal til for å ta del i samfunnsfellesskapet. Den er både trist og morsom. Og tidvis ganske brutal.
Hvorfor skrev du akkurat denne boken:
Jeg hadde hatt ideen i hodet lenge. Jeg ville skrive om hvordan verden så ut for et menneske som ikke hadde de grunnleggende forutsetningene som skal til for å skape og ivareta relasjoner. Om hvordan man kompenserer for den totale ensomheten som følger med et slikt utgangspunkt. Hovedpersonen Sigrid har både gode og veldig dårlig utviklede kompensatoriske egenskaper. Det får en rekke følger som jeg syntes det var interessant å utforske.
Tre favoritter:
Tarjei Vesaas: Kimen. Vesaas evner å nærme seg språket på en måte som gir historien som fortelles en helt egen intensitet.
Brett Easton Ellis: American Psycho. Monotonien og det groteske er forent så godt å denne boken.
Kjersti Annesdatter Skomsvold: Jo fortere jeg går, jo mindre blir jeg. En nydelig og original fortelling om et ensomt, gammelt menneske.
Uslipt diamant:
Fredrik Høyer: Månehund og fatter’n. Høyer imponerte meg stort under en fremføring i regi av Ferdigsnakka på Piknik i Parken-festivalen for noen uker siden. Han er slampoet og forfatter, og jeg fikk tak i boken hans etter festivalen. Jeg har bare rukket å lese begynnelsen av den. Den handler om en komplisert far-sønn relasjon, og den lover veldig godt.
Sist leste bok:
Akkurat nå gjør jeg research i forbindelse med et sakprosaprosjekt jeg holder på med, som skal ta for seg kvinner i elektronisk musikk bakover i tid, og i den anledning gjorde jeg meg nylig ferdig med en god bok som heter Special sound. The creation and legacy of the BBC Radiophonic Workshop. Den gir et spennende tidsbilde av hvordan BBC var med på å skape en avantgardebevegelse i utviklingen av lyd og teknologien rundt.
Av skjønnlitteratur leste jeg nettopp Den gamle mannen og havet av Hemingway om igjen. Den boken går jeg aldri lei.
Hvordan jobber du?
Jeg trenger mye tenketid før jeg kan begynne selve skrivingen og det fordrer stillhet og at jeg er alene, noe som ikke er så enkelt å få til i hverdagen. Så det blir til at jeg skriver når jeg kan og har mulighet. Litt kaotiske arbeidsforhold, med andre ord.
Ellers ser jeg at prosessen er annerledes denne gangen, altså med den nye romanen jeg skriver på. Til forskjell fra debuten, hvor jeg hadde en ide om et tema, har jeg nå hele det lineære handlingsforløpet i historien klart. Det er nytt. Men ikke noe enklere, erfarer jeg. Det skal fremdeles skrives ut og ha et språk og en form som er tilpasset fortellingen. Der ligger utfordringen for meg.
Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt et stevnemøte med:
Patrick Bateman i American Psycho. Jeg tipper han hadde kunnet by på en kveld litt utenom det vanlige.
Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur:
Stein Mehren kanskje. Forfatterskapet hans er jo formidabelt og strekker seg over nærmere 50 år. Han er både lyriker, essayist og skjønnlitterær forfatter. Lyrikken hans er ofte vanskelig og litt utilgjengelig, men det gir meg bare et ønske om å strekke meg lenger. Jeg tror han hadde vært en fin og verdig vinner av prisen.
Facebook og sosiale media – fest eller kolera:
Jeg bruker stort sett bare Facebook og det synes jeg er en herlig oppfinnelse. Når jeg sitter og skriver er facebook en velkommen pause hvor jeg kan kommunisere med omverdenen, lese nyheter og tullball om hverandre, så det har jeg ikke noen motforestillinger mot. Jo, jeg har en sånn lukket konto på Instagram også, men der forholder jeg meg mest med barna mine og de aller nærmeste.
Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet:
Mitt jordbærsted på nettet må være tabloidavisen Dailymail sine hjemmesider. Der får man ta del i menneskets mørkeste, tristeste og morsomste sider i nyhetsform. Det er en finfin kilde til inspirasjon.
På bar med Knausgård eller middag med Solstad:
Jeg har hatt et crush på Dag Solstad helt siden det famøse bokbadintervjuet med Eva Bratholm. Jeg husker jeg tenkte at han var en skikkelig rebell som bare var sitt eget sære selv, hele tiden. Senere har jeg tenkt at han kanskje koketterer litt rundt det imaget, og det kunne jeg i så fall gjerne tenke meg å finne litt bedre ut av. Så han spiser jeg mer enn gjerne en middag med.
(Hovedfoto: Niklas Lello)
