Det stygge i det vakre

Det begynte med konserter og foredrag. Nå debuterer han med en roman om motpoler, mørke rom og kjærlighet.

Debutant: Stig Mass Andersen

Debuterer med: Bipolar Superstar

Sjanger: Roman

Forlag: Tigerforlaget

Bokens tre første setninger:

«Er det nødvendig å feste dem så jævlig stramt?» roper jeg til politimennene.
Håndjernene gnager seg inn ved håndleddene. De kommer altså hit til Telenor Arena og avbryter konsertforberedelsene mine.

Fortell kort om boken din:

Det er en roman hvor man møter hovedpersonen Oliver. Han tror han er en superstjerne, men ender opp innlagt på Lovisenberg psykiatriske sykehus med diagnosen bipolar lidelse. Her møter han Elin som han forelsker seg i. Man blir kjent med begges historie, og man følger dem videre. Det gis innblikk i hvordan de møter angst, mani, og depresjon. Jeg kaller historien styggvakker, og det er mye Oliver som er årsaken til det. I det ene øyeblikket kan han si noe vakkert om Elin eller om Oslo, for så å komme med ganske drøye påstander rundt temaer som selvmord og likestilling. Men jeg synes ofte at det stygge i en historie kan gjøre det vakre vakrere. Det har jeg forsøkt å få til her.

bipolar2Hvordan fikk du ideen til denne boken:

Jeg har vært innlagt på psykiatrisk sykehus ved noen anledninger, og da synes jeg så mange skrev om meg i journalen. Derfor kjente jeg et behov for å skrive ned min versjon av historien. Noe som endte i et biografisk manus. Da jeg kom i kontakt med karene i Tigerforlaget så de et potensiale for en roman i stoffet. Min første reaksjon var: «Hvor har dere fått det fra at jeg kan skrive fiksjon?» Men da jeg bestemte meg for å la fantasien løpe fritt elsket jeg fra første stund å skrive frem historien med Oliver i hovedrollen.

Hva var det første du gjorde da du ble antatt?

Det å få muligheten til å gi ut bok er for meg så stort at jeg ikke våget å tro helt på det før navnet mitt sto på kontrakten. Men jeg hadde bestemt meg lang tid i forveien for hva jeg skulle gjøre når den var undertegnet. Cirka samtidig med at jeg begynte å skrive på manuset startet butikken «Hevn» opp i Torggata. Jeg begynte å følge dem på Instagram tidlig, og likte både folka der, stilen deres og klærne. Og jeg gikk forbi dem nesten hver dag i rundt et år. Men for at det skulle bidra til å holde meg sulten under skriveprosessen bestemte jeg meg for å ikke gå inn i butikken før kontrakten var landet. Så, samme dag som kontrakten var i boks, dro jeg innom for første gang, kjøpte meg en stilig og rocka hoodie, fortalte dem historien og inviterte dem på boklansering.

Hva tenker du om forlaget du debuterer på:

Tigerforlaget er for meg helt perfekt. De har Aschehougs erverdige historie med seg, samtidig som de har fokus på å få frem nye stemmer. Redaktørene har vært utrolig dyktige på å pushe meg videre til å utvikle fortellingen til det den har blitt. Og selv om jeg er en «newbie» har jeg hele veien hatt følelsen av å ha blitt sett som forfatter. Jeg har også lært veldig mye av dem siden de har mye lengre erfaring i bokfaget enn jeg.

Hva skal du bedrive sommeren med mens du venter på høsten og utgivelse?

Jeg har akkurat begynt å øve med et band. Bipolar Superstar er også et artistkonsept, og i august skal vi for første gang stille med fullt band på scenen. Forhåpentligvis får jeg med meg dem på lanseringsfesten 29.august på Kulturhuset her i Oslo også. Ellers har jeg nettopp kjøpt meg en oppblåsbar kajakk, og har planer om å koble av ved å utforske Oslofjorden med den. Men det er vel liten tvil om at hodet mitt allerede er godt sentrert rundt lanseringen av boken.

Hva har vært viktigst for din skriving?

Det var egentlig andre som oppdaget at jeg hadde det i meg å skrive lengre. Men jeg har i mange år skrevet låttekster på norsk, og forsøkt å perfeksjonere det. Norsk var også mitt favorittfag på skolen, og jeg likte å skrive kåserier som fikk klassen til å bryte ut i latter. Da jeg startet med konserter og foredrag gjennom Bipolar Superstar for et par år siden, for å skape større trygghet rundt det mentale i hverdagen blant folk flest, ble jeg tidlig bevisst hvilken styrke det lå i å beherske norsk som språk godt i forskjellige fora. Jeg tror denne erfaringen kombinert med sterk selvdisiplin i skrivingen har vært viktig.

Ditt norske forfatterforbilde og hvorfor?

Jeg må innrømme at det de siste årene har gått mer i utenlandske forfattere enn norske. Men trilogien om Vikingskatten av Gunnar Staalesen var bøker jeg virkelig likte da jeg var yngre. Jeg drømte den gang om å bli Norges nye Thor Heyerdahl, og derfor var bøker om Afrikas jungel spennende. I tillegg synes jeg flere av Varg Veum-bøkene er gode. Så derfor velger jeg Staalesen. Jeg kommer nok til å bli mer konsekvent på å lese norske forfattere fremover, siden jeg plutselig har blitt en selv.

Hvor ser du deg selv som forfatter om 10 år?

Det er som nevnt kort tid siden jeg forsto at jeg kunne bli en forfatter. Oliver er en veldig spennende person å skrive ned historien til, så jeg håper å få ham med meg åå noen flere reiser og jeg har såvidt begynt å pønske ut retningen. Jeg kommer også til å fortsette med artistbiten. Så vi kan jo håpe at jeg er en bestselgende forfatter og artist som reiser rundt og leker superstjerne. Ikke ulikt Oliver egentlig.

(Hovedfoto: John Andresen)

-- annonse --