Nederlandske Tobi Lakmaker ble født som Sofie. I en roman, med mye humor, skildrer forfatteren sin reise fra «hun» til «han».
Selvbiografiske Historien om min seksualitet utkommer nå på norsk.
Her møter vi Tobi, som tidligere het Sofie – og som barn drømte om å bli profesjonell fotballspiller. Svært målbevisst trening preget dagene. Da interessen avtok, ble den ganske fort byttet ut med litterære ambisjoner. Intense skriveøkter ble nå hverdagen, og allerede som 26-åring fikk Lakmaker utgitt sin debutroman – som nå også er tilgjengelig for norske lesere.
Romanen ligger tett opp til det selvopplevde, noe som for noen kan gi litt ekstra nerver når slippdatoen nærmer seg. Lakmaker på sin side, føler seg «beskyttet» av at dette er blitt den boken han ville skrive:
– Jeg har aldri følt meg redd under skrivingen, heller ikke da vi ga ut boken. Jeg tror stil og form er den beste «beskyttelsen» du kan få: Når du er fornøyd med din egen tone og stil, kan du være sårbar uten å måtte frykte noe.
– Det jeg ville være sikker på, var at jeg skrev en bok som er morsom å lese, at den er smart nok, og at den – på en eller annen måte – er tro mot det jeg følte.
Mister grepet
Boksuksessen fra Nederland har også fått svært gode skussmål her i Norge, og anmelderen i NRK skriver blant annet: «Tenk at en roman om seksuell forvirring kan være så fornøyelig!»
Der er vi kanskje ved Lakmakers kjerne som skrivende: For det er opplysende underholdning han ønsker å skape, sier han i epost-intervjuet med NTB.
– Jeg har skrevet en bok som dypest sett handler om å miste grepet. Vi følger Sofie, bosatt i Amsterdam, som er 17 år i begynnelsen av boka – og rundt 23 når den slutter. Hun mister moren sin og må samtidig finne ut av noen identitetsproblemer når det kommer til kjønn og seksualitet. Samtidig som hun ofte irriterer seg over sine mannlige filosofistudenter, sier forfatteren om det vi kan forvente oss når vi åpner permene.
– «Historien om min ensomhet» hadde kanskje vært en mer nøyaktig tittel, da jeg mistenker at det egentlig er bokens største tema, legger han til.
Mange har gitt fine tilbakemeldinger på det de har lest, og Lakmaker sier seg særlig fornøyd når leserne både ler og gråter mens de tar seg igjennom romanen.
– Og så er jeg selvfølgelig ekstra fornøyd med hver tenåringsleser jeg får, det betyr at jeg har vunnet kampen mot Tiktok, fortsetter forfatteren.
Humor
Lakmaker har tilført romanen sin letthet og humor, elementer som ikke alltid er å finne i romaner det er naturlig å sammenligne med. Forfatteren er enig i at Historien om min seksualitet kanskje skiller seg litt ut i så måte.
– Humor, og kanskje spesielt jødisk humor, har en selvsagt evne til å gjøre det tunge litt lysere. Når det er god humor, erkjenner man det tunge gjennom lyset. Men jeg har lest fantastiske bøker helt uten humor; Jeg er ikke overbevist om at det er nødvendig.
– Men jeg er tilfeldigvis en morsom person, og det bruker jeg, framholder Lakmaker. Og forteller at han hadde det ganske fint under skrivingen.
– Jeg tror ikke det var noe som direkte smertet meg mens jeg skrev, jeg tror nemlig det er viktig at man allerede har et avklart forhold til det emosjonelle som ligger til grunn, når man skriver. Bare da kan du konsentrere deg helt om tekst.
– Det siste og mest emosjonelle kapittelet var på en måte det enkleste å skrive – sannsynligvis fordi jeg allerede hadde mange notater om dette emnet.
