– Skepsisen er kun mot kultureksport

FORSVARER SATSING: Kulturminister Trine Skei Grande i sitt innlegg om bokmessen i Frankfurt. Foto: Mona Lindseth

Endelig er vi her: Den store bokmessen i Frankfurt, med Norge som gjesteland. Det er nesten så man ikke kan tro hvor stort det er.

Hele 2300 kvadratmeter er den på, den norske paviljongen i Frankfurt. Over 10 000 journalister er akkreditert, og allerede er interessen enorm: i løpet av bare noen få dager har så å si alle de største redaksjonene i Tyskland satt av plass til å skrive om bokmessen og gjestelandsprosjektet, og om Norge mer generelt: både næringsliv, turisme, design, musikk, film og spill – og selvfølgelig masse, masse litteratur. Jeg har begrenset tro på å finne frem kalkulatoren og regne på hvor mye en slik dekning er verdt, men at det er digert er det ingen tvil om.

Nivået er fantastisk

Når vi snakker med tidligere gjesteland under bokmessa i Frankfurt, forteller de om både en markant økning i antallet oversatte titler, og en tilsvarende økning i eksportinntekter. Jeg har tro på at også vår erfaring vil vise at det var verdt det. «Alle» i Tyskland har hørt om Jostein Gaarder, Jo Nesbø, Maja Lunde og Samuel Bjørk, som alle har ligget høyt på salgslistene. Men denne satsingen handler vel så mye om å utnytte momentet og vise mangfoldet i norsk litteratur, og slik gi flere av våre store litterære talenter muligheten til å treffe nye lesere Tyskland, men også i resten av verden. Nivået på norsk litteratur i 2019 er fantastisk, og jeg mener det er bra for både norske forfattere og for lesere der ute i verden at de får truffet et større marked. Det er over 500 norske bøker som oversettes til tysk i oppkjøringen til bokmessen, og over 100 norske forfattere deltar også på arrangementer under bokmessen.

Skepsis kun mot kultureksport

Regjeringen er tungt inne i det som er Norgeshistoriens største utenrikskulturelle prosjekt. 30 millioner kroner har vi lagt inn i satsingen, der både Utenriksdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kulturdepartementet bidrar med like store deler. Og jeg registrerer at enkelte mener det er for mye. Til dem vil jeg si at det er et paradoks at det i svært liten grad stilles spørsmål ved promotering av norsk sjømat eller andre eksportvarer, mens idet det er snakk om kulturprodukter, er skepsisen stor. Som kulturminister står i alle fall jeg med stolthet og glede for at vi prioriterer norsk litteratur, og at vi legger til rette for at den norske bokbransjen utnytter potensialet som bokmessa gir oss.

Satsingen er helhetlig: i tillegg til de 30 millionene som er satt av til bokmessa, utropte regjeringen hele 2019 til bokår. Her hjemme bevilget vi like mye, 30 millioner kroner til tiltak i Norge. Nasjonalbiblioteket er har fordelt pengene til over tusen store og små arrangementer for å fremme litteratur, leseglede og formidling over hele landet. Frankfurt-satsingen må sees i forlengelse av det som er et samlet løft for hele litteraturen i 2019.

Vil være verdt det

Men dette handler ikke bare om tall: norsk litteratur får et stort løft – både kongehuset og statsministeren stiller seg bak og bidrar direkte når et lite land langt nord i Europa har hele litteraturverdenens øyne rettet mot seg. Jeg håper og tror at ettertiden vil vise at det var verdt det, og at deltakelsen gir økt synlighet og salg av norsk litteratur, samtidig som vi viser fram norsk samtidskunst og kultur. Vi vil styrke Norges omdømme og norske bedrifters merkevare, og dyrke bokmessa som en møteplass for viktige relasjoner.

Men det som kanskje er det viktigste med hele satsingen er det at bokmessen setter fokus på litteraturen som ytringer. Og vi reiser ut for å snakke om ytringsfrihet, kulturelle rettigheter og demokrati, verdier som er viktige for oss. Når hele verdens øyne er rettet mot Norge, gir det oss muligheten til å rette søkelyset også mot dette. Det er den draumen me ber på.

 

-- annonse --