Agustina Bazterrica er Norges-aktuell med en dystopi om kannibalisme. Boka har sjokkert lesere verden over, blitt et fenomen i sosiale medier og har klart å få unge i Argentina til å ville lese.
– Folk som leser boka får alle slags dårlige følelser, og kan ikke tro det de leser. De blir kvalme, besvimer og får mareritt. Men de må lese ferdig, og etterpå må de snakke med noen om den. Så de anbefaler boka videre.
Den argentinske forfatteren Agustina Bazterrica smiler skjevt.
I forrige uke var hun i Oslo for å lansere den norske versjonen av romanen «Cadáver Exquisito» som kom ut i hjemlandet i 2017. På norsk har den dystopiske romanen fått tittelen «Kjøtt snakker ikke».
Boka skildrer en dyster fremtidsvisjon der alt dyrekjøtt er kontaminert og giftig, og kannibalisme blir lovlig etter påtrykk fra myndighetene. Men selve ordet kannibalisme, eller det å si at man spiser mennesker, er forbudt. I boka benyttes termer som «hunner», «hanner» og «produkt» om folk som blir avlet opp, slaktet og solgt som spesialkjøtt.
Den norske utgaven har fått et omslag med en hånd som er filetert og boksidene har blodrøde kanter. Bazterrica mener designet skaper mer sjokkopplevelse enn originalcoveret, og bokstavelig talt pakker inn den morbide fortellingen i et passende uttrykk.
– Jeg elsker det coveret. Jeg håper det får folk til å føle noe. Men man vet aldri, sier forfatteren og løfter boka.
Får unge til å lese
Mange føler imidlertid mye i møte med romanen som ga Bazterrica den prestisjetunge Premio Clarin-prisen i hjemlandet året den kom ut. Romanen har blitt populær i sosiale medier, og har hele 16 millioner TikTok views der folk dokumenterer sine leseopplevelser med kannibalfortellingen. Flere filmer seg selv særlig mens de leser den sjokkerende slutten, og bilder av romanen er flittig delt på Instagram.
Agustina Bazterrica:
Kjøtt snakker ikke
Forlaget Press
– Jeg planla ikke at folk skulle føle så mye, og mente ikke å forårsake mareritt. Men folk blir så sjokkerte at de snakker om boka til andre. Og det er jeg nå veldig glad og takknemlig for, forteller forfatteren.
Boka er siden 2017 oversatt til over 30 språk, og er solgt i mer enn 500.000 eksemplarer på engelsk. Og mens leselysten blant ungdom daler, har den dystopiske romanen hatt spesiell suksess blant tenåringer.
– I Argentina blir den lest i mange skoler, forteller Bazterrica og fortsetter:
– Jeg har besøkt mer enn 100 skoler i Argentina, både private og offentlige, med ressurser og uten ressurser, og boka engasjerer overalt. Mange tenåringer sier det er den første boken de leser til slutten. Og selv så mange år etter at den kom, blir jeg hele tiden invitert på skolebesøk.
Språk som skjærer
Forfatteren har bevisst skrevet boka i et enkelt språk, slik at setningene i seg selv skal være som korte hugg, forteller hun.
– Temaet i boka er så tungt at den ville vært vanskelig å lese om språket var komplisert. Denne boka har derfor korte setninger, og ordene skal føles som om de skjærer leseren.
Forfatteren demonstrer ved å slå på de markere kuttene på hånda på det norske coveret.
Hun mener at de enkle setningene har gjort boka mer tilgjengelig for unge, samt at de har gitt en understrekende grunntone for mer rutinerte lesere.
– Du kan ikke være original i valg av tema for litteratur. Alle tema er allerede skrevet om. Men hvordan du forteller, kan være originalt. Jeg skrev denne romanen slik for å oppnå en effekt, mens jeg skriver mer poetisk i andre bøker, forteller hun.
Gråt under reasearch
Selv om romanen sjokkerer leserne, la hun selv følelsene til side da hun skrev.
– Jeg hadde et ønske om å skrive en bok om at kannibalisme var lovlig. Og før jeg begynte å skrive, gjorde jeg research i seks måneder. Jeg gråt mye i denne perioden, fordi jeg så mange videoer om hva vi gjør mot dyr, men også mot vår egen art, forteller hun.
– Men når jeg skriver er jeg kald, for jeg må være teknisk.
Hun ville være teknisk, kort og klar for å få frem det hun ønsket å formidle.
– Ideen til boka kom fordi broren min er kokk, og vi snakker mye om autentisk mat og hvordan det vi spiser kan gjøre deg syk. Jeg var selv vegetarianer i mange år, forteller Bazterrica før hun legger til at hun nå har begynt å spise kjøtt igjen etter at hun fikk jernmangel i overgangsalderen.
Samfunnskritikk
Under den sjokkerende hovedhistorien ligger en dirrende samfunnskritikk. Den åpenbare, om hvordan vi behandler dyr. Men også hvordan vi behandler kvinner, hvordan kapitalismen korrumperer, hvordan myndigheter står bak overgrep – og hvor lett vi tilpasser oss nye regimer, forteller Bazterrica.
– I Norge har dere menneskerettigheter og et godt liv, men i Latin Amerika har vi ikke det, sukker hun.
Hovedpersonen i romanen, er en mannlig menneskeavler tynget av kvaler over arbeidet han gjør. En dag får han tildelt en «hunn». Hun har som alle andre som blir avlet opp, fått stemmebåndene skåret over. Hovedpersonen gjør etter hvert det ulovlige, å se henne som et menneske.
– Jeg ville at folk skulle tenke over hvordan vi lærer oss å akseptere ondskap. Det gjelder alt fra human trafficking til mobbing. Folk tenker at andre er dårligere enn dem, og at de derfor kan være slemme mot dem. Derfor fortsetter volden. Spesielt mot kvinner. Kvinnene uten stemmebånd representerer alle kvinner som ikke får ytre seg, forteller forfatteren.
Boka ble skrevet før pandemien, men kan nesten passe bedre nå, ifølge forfatteren selv.
– Det er umulig å se for seg at dette kunne ha skjedd. Men etter pandemien er vi blitt vant til mer ekstreme ting, og ekstreme regjeringer, sier hun og rister på hodet.
– Når folk blir redde, kan de lettere bli manipulert.
Ledelsen ved Forlaget Press håper at boka leses av både unge og voksne i Norge, selv åtte år etter at den opprinnelig kom ut.
– Det er ikke alltid at en bok blir en suksess i alle land. Men hele redaksjonen leste denne, og vi ble alle helt i fyr og flamme. Så vi bestemte oss for å gi den ut i et markant design som skriker i ansiktet ditt, forteller forlagssjef, Thomas Mala.
– Det er en krevende bok, men den sitter som et skudd, og du bare må lese ferdig.
