En sang om savn og sorg

Resultatet er slående, og setter spor i leseren.

Forfatter Brynjulf Jung Tjønn ble i 2013 ble tildelt Brageprisen for ungdomsromanen Så vakker du er. Illustratør Øyvind Torseter ble – sammen med forfatter Håkon Øvreås – i 2014 tildelt Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris for Brune. I år er han igjen nominert, denne gangen for Mulegutten. Billedboken Den finaste historia er et samarbeid mellom Tjønn og Torseter.

Det er natt. Enkle sorte streker på hvitt papir. En jente klatrer ut av et vindu, går barbent gjennom det hvite. Håret hennes blir lengre, fargene kommer sakte til syne, landskapet tar form. Som i en drøm. En gutt på en gren, sovende.

Det er Vera som går, Salander som sitter i treet. Hver natt henter Vera broren, lar ham sove i håret sitt. Mens leseren ser Vera løpe lett gjennom skogen viser illustrasjonene også tverrsnitt av det som foregår under henne. Skisse-skikkelsen, med håret som en hale etter seg, gir overjordiske assosiasjoner. Under jorden blir eventyrene mer konkrete: Illustrasjonene mørkner og tetner. Veras vei går over en skrøpelig bro med tre bukker gressende under; over skrømt og troll, pinnsvin og slanger; over nisser og hekser – ned til dammen ved åskammen. Her møtes det som er over og under jorden, og det som er midt mellom: Salander. Kvinneskikkelsen Syl stiger opp av vannet som en nøkk og spør hva Vera vil hun skal vise henne:


Brynjulf Jung Tjønn / Øyvind Torseter (ill.):
Den finaste historia

Barn og ungdom
Cappelen Damm

«Den finaste historia, svarer Vera. Den eg likar aller best.

Der det skjer så mykje vondt, men går bra til slutt.»

Og Syl forteller.

 

Med døden på gløtt

Syl forteller om en liten gutt som ligger i lyngen en sen høstdag. Om tårer og skrik og blålys. Nå er det vinter, og hver natt bærer Vera Salander sin ned til Syl. For Syl kan få Salalander til å leve igjen. Litt. En stund.

«Syl legg fingrane sine over

hjartet til Salander.

Og med gneistar og lyn vaknar

han i armene til Vera.

Ho legg øyret inntil brystet

hans og høyrer hjartet slå.»

Når Vera går hjemover med Salander i armene, er det vår. Salanders kinn er fortsatt varme. Blomstene springer ut. Det lysner. Vera synes synd på foreldrene som ikke vet det Vera vet.

Den finaste historia er virkelig vidunderlig. Teksten er fin og forsiktig, uten et overflødig ord. Metaforbruken er presis og poetisk. Illustrasjonene er utført med ulike teknikker, og går fra det lette til det tette, ofte i ett og samme oppslag. Det er en farefull ferd, et eventyr med lag på lag av lys og mørke, natt og dag, drøm og virkelighet, liv og død.

Det fineste ved Den finaste historia er likevel at den kan leses for og med barn og voksne i alle aldre. Her er det flere måter å forstå fortellingen på. Tjønn og Torseter tør å ta spranget over i det vanskelige og vonde. Resultatet er slående, og setter spor i leseren. For hvilken fortelling husker barnet best? Den hun forsto fullt ut umiddelbart, eller den hun aldri ble ferdig med å undre seg over?

 

HILDE MATRE LARSEN

-- annonse --