Vigdis Hjorth (bildet) og andre sentrale NFS-medlemmer vil åpne døra og slippe sakprosa-forfatterne inn i varmen hos Norsk Forfattersentrum.
– Dette vil på flere vis kunne styrke Norsk Forfattersentrum, mener Håvard Rem, som er en av forslagsstillerne. Forslaget er signert av 20 forfattere – deriblant Vigdis Hjorth, Espen Haavardsholm, Jon Ewo, Dag Larsen og Terje Dragseth.
Formidlingsorganet Norsk Forfattersentrum (NFS) har i siste statsbudsjett fått økte bevilgninger der andre litteraturtiltak har opplevd kutt, i tillegg til at de fakturerer et stadig økende beløp fra norske arrangører. På årsmøtet i NFS lørdag 5. april skal det voteres over hvorvidt også enkelte sakprosaforfattere skal kunne bli medlemmer og få tilgang til formidlings-millionene. Det kan ligge an til å bli et livat møte.
– Formidler over 20 millioner
Norsk Forfattersentrum ble etablert i 1968. Formålet med virksomheten er å skape kontakt mellom forfattere og publikum gjennom opplesninger, foredrag, undervisning og andre former for utadrettet virksomhet. Forfattersentrum arrangerer også bokdager, skrivekurs og formidlingskurs for sine snaue 1200 medlemmer.
– Vi videreformidler årlig over 20 millioner kroner ut til våre forfattere. Det er noe slikt som en firedobling fra 2000. Dette skyldes både økt aktivitet og bedrede honorarsatser, forteller Ingvild Christine Herzog. Hun er daglig leder i NFS og leder dessuten Oslo-kontoret, som har 7 av de totalt 17 NFS-ansatte på landsbasis.
– Sakprosa viktig for gutter
Det er en pott flere forfattere ønsker tilgang til, og mange av de som allerede i dag er NFS-medlemmer mener en bredere sjangermessig orientering vil kunne styrke NFS som sentralt formidlingsorgan.
– Det vil være sunt å utvide NFS-familien. Etter mitt syn vil det være både litteraturpolitisk og sosiologisk viktig at for eksempel skolene blir tilbudt sakprosa på linje med skjønnlitteratur. Guttene foretrekker normalt dokumentar fremfor fiksjon, og da blir det feil når de primært må forholde seg til fiksjonslitteratur og besøk fra fiksjonsforfattere, sier Håvard Rem, og legger til:
– Jeg tror også et slikt grep vil kunne styrke NFS som aktør overfor myndighetene. Organisasjonen vil få økt legitimitet hvis man representerer en større sjangerbredde.
Selv kommer han heldig fra hva han opplever som en urettferdighet i dagens ordning:
– Jeg opptrer i dag 50 prosent som poet 50 prosent som sakprosa-forfatter. Fordi jeg har utgitt noen dikt kan jeg også opptre som sakprosaforfatter med NFS-støtte, mens flere glimrende sakprosaforfattere ikke får den muligheten.
Positiv: Håvard Rem (Foto: Løyning / Schibsted Forlag)
Kontant avvisning i Bergen
Men forslaget er omstridt. Flere sentrale NFS-folk støtter det. I de fire NFS-distriktene ellers i landet er stemningen delt. Etter hva BOK365 erfarer er det positive toner i Nord-Norge og på Sørlandet, mens skepsisen er stor i Midt-Norge og på Vestlandet.
På Forfattersentrum Vestlandets medlemsmøte i Bergen i forrige uke ble forslaget kontant avvist. Gunnar Staalesen, som selv var til stede, utdyper overfor BOK365 hvorfor de er imot:
– Forslaget går ut på at fagbokforfattere innkjøpt til bibliotekene av Kulturrådet skal kunne bli medlemmer. Da overlater man til en instans utenfor organisasjonen å avgjøre hvem som skal kunne bli medlem. Hvem som blir innkjøpt er vel dessuten kanskje litt tilfeldig. Skulle man åpne dørene helt for fagbokforfatterne, ville de bli i flertall i NFS, og det ville også være feil, sier han
Norsk faglitterær oversetter- og forfatterforening har i dag ca 5400 medlemmer.
– Husk at dette i utgangspunktet er et formidlingsorgan som skal hjelpe skjønnlitterære forfattere å få betalt for opplesninger og oppdrag. Det ble stiftet for at forfattere på jobb skulle få mer enn en flaske rødvin og en blomsterkvast for arbeidet, sier Staalesen.
Skeptisk: Gunnar Staalesen (Foto: Gyldendal Norsk Forlag)
– Ikke kun de innkjøpte
– Slik forslaget foreligger, er det ikke kun innkjøpte forfattere som kan søke, sier Ingvild Christine Herzog. Hun er leder for Oslo-kontoret, som har 7 av de totalt 17 NFS-ansatte på landsbasis. I tillegg til å drive formidling i Sør-Norge også har det overordnede administrative ansvaret for organisasjonen.
– Det er riktig at forfattere som er innkjøpt i sakprosaordningen automatisk skal kunne bli NFS-medlem hvis de søker. Men dette er jo en liten, svært selektiv og litt tilfeldig ordning, så mange gode sakprosaforfattere faller utenfor. Forslaget gir derfor mulighet til å søke for alle som forfatter bøker som faller inn under Kulturrådets definisjon av sakprosa, sier Herzog. Hun understreker administrasjonens jobb ikke er å mene noe om dette forslaget, men å jobbe ut fra de retningslinjer som NFS-medlemmene og styret trekker opp.
«Ikkje bruksprosa»
Hva er så «sakprosa» i følgje Kulturrådet? Jo, det er «bøker skrivne i ein essayistisk, forteljande, resonnerande eller argumenterande form» og «som vender seg til eit breidt publikum.» Det kan være «bøker om alle moglege emne, skrivne i eit godt språk, med innhaldsmessige og formidlingsmessige kvalitetar.»
Men – og det er et stort men – Kulturrådet gjør det også klart hvilke type bøker som ikke er «innenfor»: Ordningen omfatter normalt ikke hobbybøker, vitsebøker, spørrebøker, håndbøker, reiseguider eller andre former for bruksprosa. Oppslagsbøker, leksikalske verk og referanseverk er ikkje omfattet – ei heller årbøker, lokalhistoriske årbøker eller andre bøker beregnet på et lokalt publikum. Skole- og lærebøker, vitenskapelige avhandlinger, forskningsrapporter og utredninger, profesjons- eller bransjeorienterte bøker faller også utenfor.
Oversetterne neste?
Avtroppende leder Cecilie Winger i Norsk Oversetterforening, som organiserer skjønnlitterære oversettere, nevnte i sin avskjedstale at de sannsynligvis vil gjøre et nytt forsøk på å få sine oversettere som medlemmer i Norsk Forfattersentrum.
– Det vil i så fall bli en ny debatt, men jeg er usikker på om et slikt forslag vil vinne særlig gehør, sier Gunnar Staalesen.
Ingvild Christine Herzog understreker at noen oversettere allerede i dag har mulighet til å søke NFS-medlemskap:
– Gjendiktninger er definert som skjønnlitteratur, og vi har et tidligere årsmøtevedtak på at gjendiktere kan søke medlemskap hos oss.
