ANMELDELSE: Bjorvands Vestly-biografi er både fin og ryddig, men vel leksikalsk.
Anne Cath. Vestly (Gyldendal) følger i samme spor som Agnes-Margrethe Bjorvands tidligere suksess med Astrid Lindgren-biografien fra 2015, illustrert av Lisa Aisato. Samtidig føyer utgivelsen seg også inn i en trend i tiden, hvor flere norske forlag utgir illustrerte sakprosabøker for barn. Slike faktabøker for barn husker kanskje også tidligere generasjoner fra «Historien om…»-bøkene. Men Bjorvands biografier er derimot et større prosjekt enn den føljetongen.
Agnes-Margrethe Bjorvand:
Anne Cath. Vestly
Gyldendal
112 sider
Tidspunktet boken utkommer er neppe tilfeldig. Vestly feirer 100 årsjubileum i år. Dermed er tidspunktet perfekt for at nye generasjoner skal lære mer om denne sentrale skikkelsen i norsk barnelitteratur.
I Anne Cath. Vestly blir leserne presentert med en kronologisk fremstilling av Vestlys liv, fra vuggen på Rena til graven på Vestre gravlund i Oslo. Det er et nostalgisk preg over boken, hvor overskriftene er i retro 70-tallsstil med sterke farger, og med lekne karakterer som pryder oppslagene. For det er det vi må kalle det, oppslag. Hver gang man blar om blir et nytt tema eller epoke i Vestlys liv presentert.
Vi får bli med Anne-Cath. på alle flyttelassene i barndommen. Fra Rena, til Rudshøgda, til Jessheim, til Lillehammer til Oslo. Gjennom sitater som pryder hver oppslag får vi også høre Vestlys egen stemme, og får på den måten innblikk i hvordan hun oppfattet alt fra hverdagslivet til livsforandrende situasjoner. Dette er med på å gjøre historien mer levende.
Bakerst i boken er det også en oversikt over viktige år i Vestlys liv, og ikke minst en bibliografi. Det hele er fint og ordentlig gjort.
Hent faktaen ut av rammene
I tillegg til hovedteksten stiller også hvert oppslag med faktarammer, med overskriften «Du skjønner at…». Her får man interessante fakta fra perioden som blir presentert i de respektive oppslagene, og det er gjerne mer interessant enn det som står i selve hovedteksten. Her får vi vite at hun gikk i klasse med sønnen til Sigrid Undset, at hun måtte lære å gå på nytt etter sykdom da hun var ni år, at hun reiste på utveksling til Tyskland i 1937. Dette er fakta som fint kunne vært inkorporert i hovedteksten, og som ville bidratt til å trekke denne opp.
Leseren får et flott innblikk i hvordan Vestlys oppvekst, og ikke minst menneskene rundt henne, påvirket hennes senere forfatterskap. Særlig om hvordan faren var en stor inspirasjonskilde til alle Vestlys pappa-karakterer.
Bjorvand evner å få frem det banebrytende med Vestlys bøker, og setter dette i kontekst for de yngre leserne. Det er viktig å få med bakgrunnen til hvorfor det den gang var utrolig at faren til Aurora trillet barnevogn eller hvorfor det var sjokkerende at Ole Aleksanders mamma hadde baby i magen (og ikke en som kom med storken). Bjorvand formidler dette på en fin måte.
Språklig fremstår boken tidvis som en forenklet leksikontekst. Man bør kanskje by yngre lesere enn som så? Det er også en del gjentakelser i boken, slik at teksten tidvis oppleves som litt slurvete. Blant annet gjentas det med få siders mellomrom at ektemannen Johan hadde et TV-program som het «En rose er en rose er en rose».
Føles som Mary Poppins
Som med Lisa Aisatos bidrag i Astrid Lindgren-biografien, er også illustrasjonene i denne boken med på å skape en leken stemning. Hans Jørgen Sandnes er kanskje mest kjent som illustratør av Jørn Lier Horsts «Detektivbyrå nr. 2»-serie, men han har også illustrert flere av Vestlys barnebøker i nyere tid. Sandnes er et fint valg til denne boken.
Illustrasjonene er lekne og fulle av uttrykk, da spesielt hos karakterene Knerten og hunden Ovnsrøret, som går igjen på flere av oppslagene. Det er også en strålende kombinasjon av både illustrasjon og fotografier. Den flytende overgangen mellom illustrasjonene og fotografiene får det til å føles som når Mary Poppins hopper inn i tegneserieverdenen.
Var det ikke mer?
Boken er en hyllest. En ukritisk gjenfortelling av Vestlys liv. Samtidig sitter man igjen med følelsen av at det mangler noe. Var det ikke mer? Man forventer kanskje at en slik bok, påkostet med flotte illustrasjoner, skulle ha litt mer tekstlig ‘schwung’ over seg når vi er inne i forfatterens 100 årsjubileum.
Det hadde vært fint å vise litt lengre linjer, i stedet for de korte kapitlene som kun tar for seg viktige epoker av Vestlys begivenhetsrike liv med noen knappe setninger.
Men det er en fin, og ryddig, fremstilling. Sandnes’ illustrasjoner, med sitt retropreg, og Vestly-sitatene, er bokens store styrker. Vestlys egen historiefortelling burde kanskje fått lov til å skinne litt mer i denne boken.
NORA STEENBERG