Passe til påske tilbyr Arne Svingen en flukt fra fengselet, i form av en ny bok om Lydia og agent Elvin Griff. I tillegg kan den svært produktive forfatteren glede seg over at hans femten år gamle barneroman Dødelig blitz i disse dager også kommer som lydbok på svensk, da som Dödlig blixt
Hvilke bøker er det som virkelig har betydd noe for norske forfattere? Det har Bok365 forsøkt å ta et dypdykk i. Og la det være sagt med en gang: Dette tilskuddet til spalte-floraen er heftig inspirert av en utmerket tilsvarende spalte i The Guardian. Denne uka har vi spurt forfatter Arne Svingen.
Boka jeg leser nå?
– Nå holder jeg på med selvbiografien til Robbie Robertson fra The Band. Testimony er historien fra en som begynte turnélivet som 16-åring og fikk med seg mye av det mest interessante som skjedde i musikklivet på 60- og 70-tallet. Detaljert, ærlig og velskrevet.
Boka som forandret livet mitt?
– Charlie og sjokoladefabrikken av Roald Dahl fikk meg til å innse at man faktisk kunne bruke de villeste og mest spennende delene av fantasien i skrivingen så lenge man har en god historie i bunn. En ekte aha-opplevelse for et barn som elsket å grave i egen fantasi.
Boka jeg skulle ønske at jeg hadde skrevet?
– Jeg er veldig glad i musikkbiografier, og ofte tenker jeg fy fader, der skulle jeg vært. Og hadde jeg vært der, ville jeg kanskje skrevet om det. Men innimellom er historiene så tragiske at jeg er ganske glad for at jeg var for ung/i feil land/holdt på med noe helt annet. Den jeg kanskje aller helst skulle skrevet er nok Jerry Lee Lewis-biografien Hellfire av Nick Tosches, boka er særdeles velskrevet og levende. Og for en livshistorie!
Boka som har påvirket min skriving og mitt forfatterskap mest?
– Jeg tror det må være Beatles av Lars Saabye Christensen. Humor og tristesse vandrer sammen i en uslitelig god historie. Plutselig skjønte jeg at man kunne dra persongalleriet i mange retninger og skape en rekke forskjellige følelser hos leseren i samme historie. Til sammen blir humoren og alvoret bare berikende for romanen og karakterene. Boka lærte meg dessuten at ikke alle historier trenger et klassisk plot.
Boka jeg synes er mest undervurdert?
– Generelt synes jeg svært mange barne- og ungdomsbøker blir undervurdert i form av manglende oppmerksomhet og synlighet. Særlig kommer bøker som kunne fått gutter til å lese dårlig ut av det. Skal vi få framtidige boklesere må vi begynne tidlig, og der skorter det på flere felter for tiden.
Den siste boka som fikk meg til å gråte?
– Jeg gråter nok ikke så ofte av bøker, men husker at jeg felte en tåre eller to av Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren da jeg var ung.
Den siste boka som fikk meg til å le?
Grisaldo av Bjørn Rørvik.
Boka jeg skammer meg over å ikke ha lest?
– Det er for mange bøker i verden til at jeg går og føler på skam for ikke å ha lest dem. Men jeg kan sikkert komme opp med en liste på 50 forfattere jeg burde lest mer av. Og en dag skal det skje.
Boka om mitt liv – tittel?
– Han lurte ungene til å lese BØKER
