Ved siden av 20 millioner til styrking av leselysten, foreslår også regjeringen 40 millioner til utvikling av norsk og samisk språkmodeller for kunstig intelligens.
– I ei utrygg tid treng vi investere meir i kunst og kultur, for behova er store. Det er krevjande tider med tøffe prioriteringar, og eg er glad for at regjeringa har valt å prioritere kunst og kultur, seier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.
I dag ble det foreslåtte statsbudsjettet lagt frem. Noe var allerede lekket, som at regjeringen ønsker å styrke leselysten blant barn og unge, ved å tildele 20 millioner kroner over statsbudsjettet for å følge opp tiltak i regjeringens leselyststrategi.
Dette kommer i tillegg til over 23 millioner kroner fra spillemidlene, som blir utbetalt i høst.
– Demokratiet vårt er avhengig av at vi som bur i landet kan og vil lese. Slik kan vi tileigne oss kunnskap, lære å tenkje kritisk og delta i samfunnet. Lesing er viktig, både for kvar enkelt av oss, men òg for samfunnet. Det er bakgrunnen for at vi no vel å styrke innsatsen for leselyst blant barn og unge, sier Jaffery.
Slik fordeles leselystpengene
Leselyststrategien «Sammen om lesing» ble lagt fram i vår av kultur- og likestillingsministeren og kunnskapsministeren.
Den inneholder en rekke tiltak, og Regjeringen foreslår å fordele de 20 millioner kronene slik:
- Kulturrådets skolebibliotekordning – 8,1 millionar kroner: Skal bidra til at elevar får betre tilgang til eit variert og aktuelt utval av bøker i skulebiblioteka.
- Innkjøpsordningar under Kulturrådet – 3 millionar kroner: Skal bidra til meir variert og aktuelt utval av teikneseriar og sakprosa for barn og unge i biblioteka.
- Leseorganisasjonar – 6 millionar kroner: Pengane er fordelt mellom Leser søker bok, Foreningen !les og Norsk forfattersentrum. Målet er å bidra til å styrke arbeidet med litteraturformidling for barn og unge.
- Litteraturhus – 3 millionar kroner: Pengane blir fordelte mellom litteraturhusa i Bergen, Fredrikstad, Odda, Oslo, Skien og Trondheim. Tiltaket skal bidra til å styrke arbeidet med litteraturformidling for barn og unge.
De 23,3 millionene fra spillemidlene skal følgje opp tiltak i leselyststrategien. Disse blir fordelt i løpet av høsten slik:
- Kulturrådet si skolebibliotekordning: 5 millionar kroner
- Kulturrådet sitt arbeid med litteratur på nynorsk, samisk og minoritetsspråk: 2 millionar kroner
- Den kulturelle skolesekken, litteraturformidling: 8,3 millionar kroner
- Innkjøpsordningar under Kulturrådet: 3 millionar kroner, fordelt på 1 million kvar til sakprosa, skjønnlitteratur for barn og unge og oversett litteratur
- Kulturrådet si ordning for litteraturformidling for barn og unge: 5 millionar kroner
– Ein satsing på nasjonale språkmodellar er nødvendig
Regjeringen foreslår også 40 millioner kroner til språkmodeller for utvikling av kunstig intelligens – dette for å ivareta norsk og samisk språk og kultur.
– Kunstig intelligens gjev moglegheiter vi som samfunn bør dra nytte av, men vi kan ikkje overlate utviklinga til store internasjonale tech-selskap åleine. Ei satsing på utvikling av nasjonale språkmodellar er nødvendig for at vi i framtida skal kunne kommunisere med maskinar som forstår norsk og samisk språk og kultur, seier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap).
Regjeringen foreslår at 20 millioner kroner går til Nasjonalbiblioteket, som skal trene, oppdatere og gjøre tilgjengelig språkmodeller som andre kan bruke til å utvikle KI-baserte verktøy. Videre foreslår regjeringen at 20 millionar kroner skal gå til finansiering av regnekraft til trening av modellene, levert av det statlige tungregneselskapet Sigma2 AS, som er eid av Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør.
– No byggar vi naudsynt teknologisk infrastruktur for kunstig intelligens, så norsk næringsliv og offentleg sektor kan utvikle tenester på våre eigne språk. Digital bruk av norsk og samisk er avgjerande for å bevare dei som levande og samfunnsberande språk. Viss ikkje vi tar dette ansvaret sjølve, er det ingen andre som kjem til å gjere det for oss, seier forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).
Språkmodeller fra internasjonale teknologiselskap, som ligger til grunn for tjenester som ChatGPT, er lite trent på norsk materiale, og har derfor ikke god nok kjennskap til norsk og samisk språk og norske forhold. Språkmodeller som derimot er trent på norsk og samisk innhold vil kunne danne utgangspunkt for KI-verktøy som er bedre tilpasset bruk på norske arbeidsplasser, i norsk skole og utdanning.
20 millioner til digitalisering av kulturarv
Regjeringen foreslår også å øke løyvet til Nasjonalbiblioteket og Arkivverket med 20 millionar kroner hver i 2025. Pengene skal gå til å opprette om lag 20 nye arbeidsplasser i Mo i Rana og opptil 15 nye arbeidsplasser på Tynset. Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana og Norsk helsearkiv på Tynset (Arkivverket) har bygd opp bærekraftige kompetansemiljø for digitalisering av norsk kulturarv.
– Med denne innsatsen vil verdifull kulturarv bli digitalisert og gjort tilgjengeleg i eit raskare tempo. Digitaliseringa er avgjerande for at kulturarvmateriale ikkje skal gå tapt for ettertida, men bli tatt vare på og gjort tilgjengeleg for folk over heile landet. Satsinga bidreg òg til å sikre statlege arbeidsplassar i distrikts-Noreg. Dette er godt nytt for lokalmiljøa på Tynset og i Mo i Rana, seier Jaffery.
