Trude Rønnestad har vært redaktør i Gyldendal i 16 år. I år er tre av bøkene hun har vært redaktør for nominert til Brageprisen.
– Jeg hadde ikke regnet med det, sier Rønnestad. Jeg vet at dette er tre gode bøker, men man kan jo ikke regne med Brageprisnominasjoner. Det er overveldende, og jeg ble kjempeglad.
– Hva er hemmeligheten bak tre nominasjoner?
– Gode forfattere, svarer Rønnestad kjapt. Det er det absolutt viktigste, og selvfølgelig et godt og tillitsfullt samarbeid med forfatterne.
På tvers av sjangere
Rønnestad jobber i redaksjonen for skjønnlitteratur, men det hender hun får ett og annet sakprosa-manus i fanget også. To av bøkene hun har arbeidet med, Brorskapet. En historie om drapet på Benjamin Hermansen av Anne Bitsch og Ekko. Et essay om algoritmer og begjær av Lena Lindgren, er begge nominert i sjangeren Sakprosa.
– Det er første gang jeg jobber med både Anne og Lena. Jeg møtte Lena for tre år siden, og syntes prosjektet hennes var veldig spennende. I Ekko undersøker hun den moderne medievirkeligheten vi alle er en del av, men som mange nok også har et dypt problematisk forhold til. Jeg må vel innrømme at man får litt lyst til å koble av og flytte ut i skogen etter å ha lest den boka, sier Rønnestad.
– Annes bok har vært en annen prosess. Brorskapet er en bok som har krevd et enormt research-arbeid. Hun har gjort en formidabel innsats for å forsøke å kaste lys over drapet på Benjamin Hermansen på nytt, og over samfunnet der drapet fant sted. Det er en veldig klok bok, fortsetter hun.
Dr. Rønnestad
Den tredje boka Rønnestad har vært redaktør for som nå er Brageprisnominert i kategorien Skjønnlitteratur, er Ingvild Rishøis Stargate. En julefortelling. Rishøi var Rønnestads første debutant da hun debuterte med novellesamlingen La stå i 2007. Hun er svært begeistret for Rønnestad som hun beskriver som en oppmerksom og tilstedeværende redaktør.
– Trude har aldri bedt meg skrive ditt eller datt, for eksempel aldri hinta om at det ville vært bedre med roman når jeg har skrevet noveller. Hun er opptatt av hva som føles rett for meg å skrive, sier Rishøi.
– Hun er også en streng, god leser, som jobber masse med hver tekst. Hun har for eksempel lest alle manusene mine høyt før utgivelse, fordi jeg vil at de skal være muntlige i tonen, og da har vi sjekka om de virkelig er det eller ei. Dessuten er hun en godt fungerende kvakksalver som svarer på alle mine hypokonderspørsmål på SMS. Da underskriver hun med Dr. Rønnestad.
Mange års tett samarbeid har gjort Rønnestad og Rishøi til gode venner.
– Å jobbe med Ingvild er simpelthen en fest, sier Rønnestad.
– Hun har en helt særegen kombinasjon av ambisjon, gehør, empati og humor. Og hun er lydhør, både når det gjelder tekst og i mer helserelaterte spørsmål, ler hun.
