Når eksen har som mål å drepe deg: Det er tematikken i Jørgen Jægers nye krim.
Over 800 personer i Norge lever i dag med landets sterkeste beskyttelse, såkalt Kode 6: Personer med adresse som ikke finnes i noen offentlige registre. Noen, gjerne en voldelig eks, truer dem på livet.
Ofte er det kvinner med voldelige eksmenn det handler om, som må ta med seg barna og starte helt på nytt igjen. De må dikte opp en ny identitet og lære barna ekstrem diskresjon.
– Vi forstår ikke hvor brutalt dette egentlig er, sier Jørgen Jæger til NTB.
Mareritt
Til høsten kommer hans krimroman Monster, som handler om Anne som lever i skjul med datteren, i evig angst for sin ekstremt voldelige eksmann. Når ting begynner å flytte på seg inne i huset, og sengetøyet lukter av eksmannens etterbarberingsvann, er marerittet komplett. Har han funnet henne?
– Jeg tar alltid opp tidsaktuelle temaer i mine bøker, og denne angsten som jeg skildrer er faktisk virkeligheten for mange kvinner, sier Jæger videre.
– Den dypeste angst
Forfatteren har gjort mye research og har hatt tett kontakt med Harald Andersen, pensjonert politistasjonssjef ved Bergen Vest politistasjon. Andersen er fortsatt aktiv foredragsholder om vold i nære relasjoner gjennom Stiftelsen Hieronimus.
– Det er en forferdelig virkelighet noen mennesker befinner seg i, dømt til et liv i evig angst. Den som truer og oppfører seg voldelig må kanskje sone noe slikt som et år i fengsel, men slipper gjerne tidlig ut, grunnet god oppførsel. Så er jakten i gang igjen, sier Jæger, og legger til:
– For mange hevngjerrige ekspartnere er ikke et besøksforbud noe hinder. Det finnes folk med så sterkt kontrollbehov at de ikke gir seg før de får drept sin eks. De opplever det som at de har mistet kontrollen over «sin eiendom», og når de forstår at løpet er kjørt for en gjenforening, da hviler de ikke før personen er død. Den personen skal for alt i verden ikke få starte på nytt igjen, med ny partner.
Jæger synes straffen blir umenneskelig å bære for den personen som får en slik hevngjerrig person på nakken. Plutselig blir en mørk vindusrute en trussel. Fottrinn utenfor leiligheten kan gi panikkanfall.
– Vi kan ikke sette oss inn i den dype angsten som oppstår når noen lusker rundt der ute med et mål: Å drepe deg, sier forfatteren.
– Feil retorikk
Han er også lei av retorikken som stundom brukes om slike saker. Ofte når en forfulgt og truet person blir funnet drept, samtidig som gjerningsmannen begår selvmord, så omtales det som en familietragedie.
– Det blir etter min mening helt feil. Her må mediene gå i seg selv og skrive hva dette i virkeligheten er: Et overlagt drap på alle mulige måter, sier forfatteren – som etterlyser strengere straffer og overvåking når noen viser tegn til besettelse av slik art.
– Slik lovverket er nå, så er det offeret som bærer straffen, slår han fast.
Tok av etter Bokhandlerprisen
I Jægers kommende roman er det etterforskeren Ole Vik som blir involvert i en slik sak. Den godslige lensmannen er blitt svært populær med årene, og i fjor solgte Juritzen forlag 58.000 Jæger-bøker.
– Det skjedde noe i kjølvannet av Stemmen. Den solgte bra og ble nominert til Bokhandlerprisen i 2012, sier forfatteren selv om suksessen som har kommet gradvis.
I fjor utkom Ridderkorset, som også både ble kritikerrost og en storselger. Samtidig har alle Jægers tidligere bøker utkommet i pocket, og solgt godt.
– Nå kan jeg endelig leve av å skrive, sier forfatteren. Han er allerede i gang med ny bok om Vik, selv om Monster altså ikke utkommer før til høsten.
– Målet er én bok i året. Nå som jeg har fått fart på salget så kjører vi på, ler han.
Les også: Om å være forberedt på det utenkelige.
