Publikumsrekord for Sakprosafestivalen

– Sakprosaforfatterne leverer på et helt annet nivå nå enn tidligere, sier Sverre Gunnar Haga.

Nesten 2000 mennesker kom på den femte utgaven av Norsk sakprosafestival på Litteraturhuset i Oslo lørdag. Det er suverent ny rekord. ​​​​​​​​

I syv strake timer var salene fulle av folk fordelt på 23 arrangementer med foredrag, intervjuer og debatter.

Om hersketeknikker

– Veldig spennende, sier søstrene Sara og Irja Kjærvik, opprinnelig fra Mo i Rana. Og førstegangsbesøkende på festivalen. De hadde blinket seg ut festivalens helt klart mest populære arrangement, om hersketeknikker, med Sigrid Sollund, Sofia Srour, Jens E. Kjeldsen og samtaleleder Helene Heger Voldner. Køen til dette arrangementet strakk seg ut på gata til Wergelandsgata og videre opp mot Parkveien.

PÅ FESTIVAL: Sara og Irja Kjærvik.

– Det var interessant å høre om hersketeknikkene, hvordan de brukes rundt oss hele tida, om man skal ta opp kampen eller ikke, og om det sosiale som spiller inn. Hersketeknikker som er veldig vanskelig å ta stilling til, fordi det bevisste og ubevisste bruken av det spiller inn. Mye nyttig kunnskap, sier søstrene Kjærvik.

– På et helt annet nivå

– Det var fantastisk god stemning på årets festival. Stor honnør til prosjektansvarlig Ida Skjelderup og hennes team, sier en begeistret Tore Slaatta, generalsekretær i NFF.

– Hun har gjort en kjempejobb, istemmer NFF-kommunikasjonssjef Sverre Gunnar Haga. – Festivalen er etablert og flere vet om oss. Og så har den funnet sin form. Du får en rekke svært interessante programposter konsentrert på en dag. Det er hyggelig å se den store aldersspredningen i publikum – alt fra ungdom til godt voksne og en snittalder som kanskje ligger et sted mellom tredve og førti.

Haga tror forklaringen til suksessen også ligger utenfor festivalens vegger:

– Sakprosaforfatterne leverer på et helt annet nivå nå enn tidligere. Det skrives veldig gode bøker både internasjonalt og her hjemme og sakprosaen får mer av plassen i bokhandelen.

Profesjonalisering
Forfatter, kritiker og journalist Bjarne Riiser Gundersen i Morgenbladet ledet samtalen mellom Åsne Seierstad og den svenske journalisten, forfatteren og dokumentarfilmskaperen Gellert Tamas (hovedbildet). Han har registrert den økende interesse for sakprosa hos det allmenne publikum:
– Jeg vil kalle det en nesten komisk eksplosjon. Man kan bortimot gjøre en karriere nå på å snakke om hva sakprosa er og hva det bør være. Det er både strategisk lurt og viktig at det er blitt et lagd et samlebegrep som sakprosa. Det forener et felt som egentlig er veldig sprikende, men som ved å samle seg om et begrep får et fellesskap og miljø.

– Hva er din forklaring på fremveksten for sakprosaen i Norge?
– Jeg tror det har mye gjøre med en profesjonalisering. Se på Åsne Seierstads To søstre, for eksempel. Det er en enormt proff sakprosabok. Og den kunne nok ikke ha kommet ut i Norge for 20 år siden. Både forslagsbransjen, journalistikken og hele den kritiske offentligheten måtte være på plass før vi måtte få ut en så formfullendt bok som det. Siden den gangen har sakprosabransjen generelt blitt skjerpet. Vi har fått bedre bøker, de er mer researchet, de er retorisk bedre, mer presise i sin henvendelse mot publikum og proffere markedsført, mener Riiser Gundersen.

 

(Foto: Oda Hveem)

 

142 Delinger