– Presset er ekstremt mye større

Han har solgt svimlende 1,5 millioner eksemplarer verden over. Nå er Samuel Bjørk klar med sin tredje bok.

– Mia og Holger er vel egentlig de samme som i første bok, men jeg har jo fått anledning til å gå litt dypere i livene deres, sier Samuel Bjørk, eller Frode Sander Øien som han egentlig heter. Mandag er det klart for lansering av Gutten som elsket rådyr er tredje bok i serien om Mia Krüger og Holger Munch.

Samuel Bjørk brakdebuterte som krimforfatter i 2013. Han hadde elleve kroner på kontoen da han kastet seg på en krim-skrivekonkurranse med 500 000 kr i førstepremie. Debutomanen Det henger en engel alene i skogen førte til hete auksjoner i flere land – med 3,6 mill. kr som det største enkeltforskuddet, for en avtale på tre bøker.

Toppet i Tyskland

Bare i Tyskland – hvor debutboken sin tid nådde førsteplassen på Der Spiegels bestselgerliste – har Bjørk solgt 460 000 bøker, i Nederland 260 000 og i Storbritannia 200 000. I Norge har tallet passert 100 000. 1,5 millioner bøker er det nå blitt, fordelt på 30 land.

Les også: Mitt navn er Bjørk, Samuel Bjørk

– Det snakkes jo så mye om den vanskelige andreboka. Har skriveprosessen artet seg vesensforskjellig med de tre bøkene?

– Ja, det har vært tre helt forskjellige prosesser. Da jeg skrev den første boka visste jeg ikke en gang om den ville bli utgitt, så jeg sto helt fritt til å gjøre det jeg følte for egentlig. Etter suksessen, ble presset ekstremt mye større. Det har blitt noen søvnløse netter, for å si det sånn, sier Frode Sander Øien.

Gutt med rådyrhorn

Nå er det altså Bjørk-bok nummer tre som er på vei ut til leserne. Årets roman starter julen 1999, og forlaget beskriver handlingen slik: «En eldre mann sitter i bilen sin på vei over fjellet. Han får plutselig øye på noe i mørket der fremme og får med nød og neppe stoppet. I snødrevet foran ham står en liten gutt. Blå på leppene. Med et rådyrhorn på hodet. Fjorten år senere blir en ung jente funnet død i et fjellvann ikke langt unna. Jenta er kledd som en ballettdanser. Ved bredden står et fotoapparat. I lyngen ved vannkanten ligger en side fra barneboka Brødrene Løvehjerte.

Mia Krüger jages fortsatt av tvillingsøsterens død. Holger Munch har vært ute i permisjon for å ta seg av datteren. Sammen dras de inn i denne merkelige og intrikate saken, fast bestemt på å finne en snarlig løsning. Men lite vet de. Om hva som snart skal møte dem.»

Fremdeles på forskningsstadiet

Hvordan har Mia Krüger og Holger Munch utviklet seg? Og hvor mange bøker blir det om dem, før du vil forsøke deg på noe annet?

– Mia og Holger er vel egentlig de samme som i første bok, men jeg har jo fått anledning til å gå litt dypere i livene deres. Akkurat nå vet jeg ikke hvor mange flere bøker det blir, men jeg føler jeg har materiale til ganske mange, hvis jeg klarer å holde det interessant.

– Skiller «Gutten som elsket rådyr» seg vesentlig fra de to foregående bøkene, eller har du funnet «vinnerformelen»?

– Den er vel litt tightere og raskere enn de forrige, mer enn vanlig kriminalroman kanskje. Jeg føler absolutt ikke at jeg har funnet en vinnerformel, jeg føler jeg fortsatt er på forskningsstadiet når det gjelder hva som er mulig å gjøre med denne serien.

Mørke og isolasjon

De siste årene har det gått i ett for Samuel Bjørk, så det har ikke blitt så mye tid til å feire suksessen. Det har blitt en del reising til ulike land med forskjellige utgivelsesdatoer. Samtidig har han skrevet nesten konstant.

– Hva er journalister og boklesere nysgjerrige på når du reiser rundt?

– De lurer på hvem denne fyren er som har skrevet disse bøkene. Folk er veldig opptatt av Mia Krüger, hvorfor hun er som hun er og hvordan jeg fant henne. Folk virker generelt veldig engasjert, og vil vite hvordan det går videre med disse menneskene, sier Samuel Bjørk. – Og så undrer man seg over hva som fascinerer så veldig med denne skandinaviske kriminallitteraturen. Jeg har enda ikke funnet noe godt svar å gi dem.  Mørket, isolasjonen, naturen som bakteppe, og den nordiske psyken, er vel det nærmeste jeg har kommet en forklaring.

– Har du noen egne krim- og thrillerforbilder?

– Nei, jeg har ikke det, men jeg liker godt skjønnlitterære bøker som har et spenningsplott. For eksempel Donna Tartts Den hemmelige historien og John Fowles’ Magikeren. Av krim syns jeg Stieg Larsson-trilogien skiller seg klart ut, det er uten tvil det beste jeg har lest i sjangeren.

 

(Hovedfoto: Jan Kubicek / V&B)