Polsk poes(k)i 

Ellen Horn og Christian Kjestrup på vei til Kollen med polske entusiaster. (Foto: Privat).

Lyrisk: Strålende vakker Holmenkollsøndag. Ikke bare med ski, men også polsk poesi.

Tidligere i dag meldte vi lyrikklista for februar. Ikke helt overraskende er den toppet av Wisława Szymborska.

Les også: Lyrikklista for februar

Holmenkollsøndagen byr denne gang ikke bare på skisport, vi får også høre polsk poesi. Det er den fargerike og entusiastiske forlagsredaktøren Christian Kjelstrup som har tatt initiativ til å presentere «poesiens Mozart» – den polske nobelprisvinneren fra 1996, Wisława Szymborska (1922-2012) for Kollen-publikummet.

– Forrige gang jeg var i Kollen, la jeg merke til at det var masse polakker blant hopp-publikumet, sier Kjelstrup. – Du ser det på flaggene og skjerfene. Polakker er jo gærne etter skihopp, og jeg har inntrykk av at nesten alt som kan krype og gå av polakker i Oslo-området, skal til Kollen på søndag.

Christian Kjelstrup og Wislawa Szymborska (foto: privat)

Dermed ringte han Skifestivalen og spurte om han og Ellen Horn fikk lese titteldiktet i «Livet er den eneste måten» i pausen i hopprennet – både på norsk og polsk – og fikk ja. Stykket ble satt opp på Nationaltheatret i februar.

Gøy, synes Kjelstrup, som også skal vise bilder av Szymborska på storskjerm. Ambisjonen er å få til et Kollenbrøl for den polske poesien. Opplesningen starter kl. 15:30.

Søndagens lyriske blir med dette altså diktet Notat – hvor første setning har gitt navn til den i februar bestselgende diktsamlingen Livet er den eneste måten (Szymborska – gjendiktet av Christian Kjelstrup, Tiden, 2013).

Så blir det å se om Polen også vil toppe hoppkonkurransen. Rammen rundt arrangementet er i alle fall den aller beste.

 

Notat

Livet er den eneste måten
å dekkes med løv på,
hive etter pusten i sanden,
stige til værs på vinger;

å være en hund,
eller stryke den over den varme pelsen;

å skille smerte
fra alt som ikke er det;

å komme seg på innsiden av det som skjer,
se noe fra flest mulige synsvinkler,
å strebe etter å trå minst mulig feil;

En enestående sjanse
til et øyeblikk å erindre
en samtale som fant sted
med lampen slått av;

og i det minste en gang
snuble i en stein,
bli dyvåt når det bøtter ned med regn,
legge fra seg nøklene i gresset;

og å følge en gnist i vinden med øynene;

og uten stans fortsette med å gå glipp av
noe viktig

 

 

-- annonse --