Pleier sin indre pensjonist

– Jeg har en gnagende følelse av at vi snakker mindre og mindre om litteratur rundt bordet, sier Mona Ek. Det vil hun gjøre noe med.

Mona Ek vil inspirere folk til å lese mer. Men på lille julaften er det andre saker som gjelder: – Ingenting slår en skikkelig rekekabaret. Dette er min indre pensjonist.

 

Bak luke 15: Mona Ek, kommunikasjonssjef i Aschehoug

 

– Hvor tilbringer du jula i år?

– Hjemme. Det er det aller beste. Og også at jeg bor i et hus som kler å være litt støvete. Folk forventer det, og jeg vil ikke skuffe dem.

 

– Det blir ikke jul uten … hva?

– Pariserhjul. Og hjemmelaget rekekabaret på lille juleaften. Skjellsordene hagler, men dette er min indre pensjonist. Ingenting slår en skikkelig rekekabaret. Det lille svuppet når du hvelver den ut av formen og det åpenbarer seg et sinnrikt mønster av gode saker. Og ribba på julaften. Småkjeklinga om hva som skal til for å få sprø svor. Sist jul måtte jeg ta meg en tur ut for at konfliktnivået ikke skulle bli for høyt. Jeg skrur alltid opp forventningene, men har blitt rimelig god til å skru dem ned igjen.

 

– Hva har vært årets store leseopplevelse for deg?

– Ivo de Figueiredos En fremmed ved mitt bord, står høyt på lista. Ikke bare fordi det er en utrolig sterk fortelling, men fordi den også har gjort noe med min egen fortelling. Høyt på lista står også Hjertet er en ensom jeger av Carson McCullers og ikke minst Lars er LOL av Iben Akerlie. Vigdis Hjorths Arv og miljø sitter også godt i. Så har jeg lest På vår vakt av Malin Stensønes som kommer til våren. Malin har fulgt politiets beredskapstropp i over to år. Dét er spennende lesning.

 

 

en-fremmed-ved-mitt-bord  arv-og-miljo

 

 

– Hvilke tre bøker vil du gjerne gi bort i år?

Immanuel Kants Om pedagogikk. Til min svoger som er rektor. Og filosof. Og veldig klok. Boka foreligger for første gang på norsk. Jeg tror dette blir en innertier.

Kyrre Andreassens For øvrig mener jeg at Karthago bør brennes. Denne gleder jeg meg sånn til å lese selv, så da er det alltid en god idé å gi den bort. Da kan vi fortsette å snakke om boka i flere runder. Og det ligger alltid et lite press på mottakeren til å lese akkurat den boka nokså raskt. Jeg har prøvd det før. Funker hver gang.

Jo Nesbøs Kan doktor Proktor redde jula? Ja, det er jo det som er det store spørsmålet. Denne har jeg faktisk tenkt til å gi bort litt før jul, slik at man kan lese seg opp og virkelig bli glad når alt (kanskje) ordner seg. Jeg elsker juleeventyr og denne boka er virkelig morsom. For ikke å snakke om lydboka som er lest av Ivar Nergaard. Han er fantastisk.

 

– Hvem er årets nykommer – ev hva er årets store lese-overraskelse?

– Trond Henriksens bok Ingen murer er for høye. Om kriminalomsorg, rusomsorg, forebygging og forsoning. Fin å lese i jula. Og som Ingvar Ambjørnsen skrev: «Norges farligste mann» kan virkelig skrive. Også spennende å følge med på hva Trond Henriksen gjør nettopp innenfor disse områdene i dag. Viktig arbeid!

 

mona-i-pariserhjulet-i-paris

MONA EK i pariserhjul i – ja, nettopp – Paris.

 

– Hvis du skulle invitere en i bokbransjen til å være julenisse – hvem ville du valgt?

– Det mest opplagte her er å svare Trygve Åslund. Ikke bare er han den perfekte julenissen på Aschehougs årlige juletrefest, men han har virkelig lært meg verdien av å snu opp-ned på ting og ikke minst være åpen for nye ideer. Det er en fin gave. Og så kunne jeg jo veldig gjerne tenke meg Guro Monsen som julenisse. Hun har passet på oss på Drammensveien 99 i alle år og har begeistret og gledet så uendelig mange gjennom utallige hagefester, julefester, forfatterbesøk og jubileumsmiddager. Hun har en egen evne til å få alle til å føle seg velkomne. Alltid.

 

– Ditt beste juleminne?

– Da jeg kom hjem fra sykehuset med yngstemann og han traff storesøster for aller første gang. Det var det året svineinfluensaen herjet som verst, så hun hadde ikke sett ham før. Et stort øyeblikk og en julaften jeg setter høyest av alle. Sprø svor eller ikke. Selv kabareten gikk fløyten den jula.

 

– Og det verste?

– Da vi mistet flyet i New York og tilbragte jula på Newark i håp om at det var 7 andre tullinger som også hadde bommet på gaten til Fort Lauderdale. Selvfølgelig var det ikke det. Holder oss hjemme etter det. Eller i de glade studiedager da jeg våknet opp på julaften og ikke hadde kjøpt en eneste julegave. Pappa, som med rette mente at det ikke kunne komme som en overraskelse at julaften var på den 24. i år også, forbarmet seg over meg og delte rundhåndet ut gaver fra Østen. Det ble mye silkeskjerf, dragesmykker og kluter som løste seg opp i vann fra meg det året.

 

– Har du et nyttårsønske på vegne av bokbransjen?

– Jeg har en gnagende følelse av at vi snakker mindre og mindre om litteratur rundt bordet. Ikke i bransjen, men ellers. Vi har mer fritid enn før, men denne tiden fylles opp med så mye annet. Jeg har som nyttårsforsett å rydde enda mer plass til lesing. Og også inspirere folk rundt meg til å rydde mer plass til lesing.

 

 

 

-- annonse --