UGLAs Christelle Ravneberget går for plastikk-juletre i år – da slipper man i hvert fall granbar-drysset.
Christelle er vant til å servere andre ved disken på Oslos bokbar, UGLA Bar, i Kristian Augusts gate. Denne julen skal hun gjøre det stikk motsatte av hva hun gjør i baren: å ikke røre seg og ta det med ro i Oslo med familien.
Hvor tilbringer du jula i år?
– Jeg feirer jul hjemme i Oslo, med familien min og venner, og de som måtte finne på å dukke opp. Jeg liker å være hjemme i jula. Ikke flytte på meg. Ta det med ro. Akk, det har gått i ett i høst.
Det blir ikke jul uten … hva?
– Det blir ikke jul uten juletre. Men i år tror jeg det blir plastikk. Trist med alle disse trærne som hugges hvert år, i fjor så jeg de kastet to containere med trær som ikke ble solgt, og det var bare i Sofienbergparken! Plastikk er jo ikke helt fantastisk, men det skal liksom vare noen år, da. Også slipper man all granbaren som detter av! I fjor lå hele treet igjen i oppgangen etter at jeg hadde fått det ut.
Hva har vært årets store leseopplevelse for deg?
– Svikne dagar. Faen, det er trøkk i den boka. Italiensk trøkk! Også digga jeg Ete, pule, drite, føde, drepe, blø av Hiromi Ito. Også digger jeg omtrent alt jeg har hørt lest opp på Ugla, spesielt på Poesisyndikatet.
Hvilke tre bøker vil du gjerne gi bort i år?
– I år vil jeg gjerne gi bort disse tre bøkene:
Min favorittbok, Paradis av Cortazar, det sier jeg hvert år, men jeg finner den ikke noe sted.
Slik talte Zarathustra, Nietzsche, it’s a classic, også tror folk at man er smart hvis man gir bort sånt.
Sug av Cecilie Løveid. Jeg fant den på Nasjonalbiblioteket en gang på våren, og det klikka for meg.
Hvis du skulle invitere en i bokbransjen til å være julenisse – hvem ville du valgt (og hvorfor)?
– Redaktøren min. For jeg ser henne altfor sjelden, og jeg tror vi hadde hatt godt av å ta en cognac eller to, sammen.
Hva står på bordet på julaften?
– Jeg har ikke bestemt meg enda. Vi har alltid hatt ribbe der jeg kommer fra – så nå som jeg er ”voksen”, og feirer for meg selv, skulle jeg kanskje være heeelt crazy og finne på min egen tradisjon? Tror jeg må holde på riskrem, da lillejulaften-tradisjonen med risengrynsgrøt, etterfulgt av oste- og spekefat og gløgg er heeelt ubrytelig. Til Grevinnen og hovmesteren.
Beste julegaven du noensinne har fått?
– Det må ha vært akebrettet i 1987. Jula er for barna.
I julenissens slede eller i selskap med Hovmesteren?
– I selskap med hovmesteren. Helt klart. Jula handler bare om mat for min del. Hehe.
Ditt beste juleminne?
– Jeg var tre-fire år, og sto og glana ut på stjernehimmelen på julaften, og jeg så julenissens slede fyke over himmelen! Jeg var helt sikker på at jeg så det. Det var magisk.
Og ditt verste?
– Jeg hadde streptokokker med masse feber og fullt faenskap for noen år siden. Julematen smakte ingenting, og jeg orka ikke pakke opp presanger engang. Tror jeg la meg klokka åtte.
Har du et nyttårsønske på vegne av bokbransjen?
– Fred på jord. Litteratur kan forandre liv!
