Partall er kult!

Ukas barnebok-profil, Ingrid O. Volden, er en av vårens barnebokdebutanter. I debutromanen "Alt som teller" møter vi Petra, som elsker partall, men blir kvalm av pi.

Ingrid Ovedie Volden bor og jobber i Oslo. Hun er utdannet statsviter, og har i flere år vært musikkspaltist og -anmelder i blant annet Klassekampen og Morgenbladet. Hennes debutroman, Alt som teller (Aschehoug) kommer i midten av mars.

 

Forfatter: Ingrid Ovedie Volden, 34

alt_som_teller

 

Aktuell med: Alt som teller (Aschehoug)

Petra (12) elsker partall, og er overbevist om at hvis hun gjør ting på partall så vil gode ting skje. Venninnen Melika er flyktning, og savner storebroren sin som ingen helt vet hvor er hen på kartet. Petra bestemmer seg for å tenke skikkelig hardt på ham, slik at han kommer seg til Norge.

Men det er før hun treffer innflytteren og svømmeren Thomas (13), som er et oddetall og et ulykkestall som driver med en primtallssport. Plutselig blir alt annerledes.

 

Hvorfor skrev du akkurat denne boken:

Vanskelig spørsmål, men noen av karakterene har vært med meg lenge, kanskje særlig Chris, kameraten til Petra. Jeg hadde også en Chris da jeg vokste opp, og jo mer jeg skrev, desto mer forsto jeg at denne boken var til ham.

 

Tre barnebok-favoritter: 

– Astrid Lindgren: Brødrene Løvehjerte. Jeg mister pusten bare jeg tenker på den. Tenk at barnelitteratur kan være så dødens alvorlig, så kontroversiell og så sykt vakker.

– Antoine de Saint-Exupeéry: Den lille prinsen. ”Man kan bare se riktig med hjertet. Det vesentlige er usynlig for øyet”.

– Jostein Gaarder og Klaus Hagerup: Bibbi Bokkens magiske bibliotek. Denne tror jeg alle 5.klassinger i hele Norge fikk, i alle fall fikk hele klassen min et eksemplar, og jeg husker at jeg slukte den veldig fort.

 

Sjekk ut: 

Gudrun Skretting: Anton og andre uhell. Jeg har ikke lest den selv ennå, men er sjarmert i senk av de utdragene jeg har hørt. Hovedpersonen Anton er et resultat av en sprekk i gummien, og forfatteren Gudrun Skretting er min meddebutant på Aschehoug i vår.

 

Hvordan jobber du?

Jeg skriver for hånd, gjerne om morgenen før den rasjonelle delen av hjernen er for aktiv. Om morgenen er jeg ny. Det tok meg lang tid å forstå at jeg ikke kan være kreativ og kritisk samtidig, så nå deler jeg det alltid opp. Jeg går rundt med mange ulinjerte skrivebøker, en for hver tekst jeg jobber med. Skrivebøkene må være billige, sånn at jeg ikke føler at jeg må skrive noe viktig i dem. Da kommer det noen ganger noe viktig likevel.
Når jeg føler at jeg har nok råmateriale, påkaller jeg den rasjonelle delen av meg, som strukturerer og stryker og setter sammen. Resten av prosessen er egentlig pingpong mellom disse to; den rasjonelle delen, som bruker moderne tekstbehandlingsverktøy, og den kreative, som flyr rundt med billige skrivebøker, nekter å forholde seg til noe annet enn penn og elsker å gå på kafé.

 

Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn? 

Ronja Røverdatter, uten tvil. Skogen var en viktig hangout for meg da jeg var liten, og jeg identifiserte meg mye med Ronja. Blant annet delte jeg hennes trang til å krysse grenser, og gjøre til dels farlige ting.

 

Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt? 

Jonatan i Brødrene Løvehjerte. Han er så klok og positiv og modig.

 

Og hvem ville du helst selv ha vært? 

Må vel bli Ronja det, da.

 

Hva må en virkelig god barnebok inneholde?

Jeg vet ikke om det finnes noen oppskrift? Barne- og ungdomslitteratur bør være som annen litteratur; variert. De beste barnebøkene jeg har lest, også som barn, er de som har beveget seg utenfor den gjengse forståelsen av ”hva en god barnebok må inneholde”.

 

På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi? 

Nå må jeg 1) innrømme at jeg aldri har lest Harry Potter og 2) derfor velge ham.

 

Foto hovedbilde: Niklas Lello