– Etter så mange år med avslag sliter jeg med å la det synke inn, sier en glad Pål Johan Karlsen. Romanen hans er blant årets utvalgte på Kirkus Reviews liste, som offentliggjøres i dag.
Etter ti år med avslag kom gjennombruddet for Pål Johan Karlsen: The Stormwater Drains in Canberra er blant årets utvalgte indie-bøker.
«A frank, funny, immensely winning novel about a ‘sex pioneer’ exploring the hinterlands of desire,” skriver Kirkus Review om Pål Johan Karlsens roman The Stormwater Drains in Canberra. De trekker frem boken som en av årets hundre beste indie-romaner – altså romaner fra uavhengige (independent) forlag. Indie-gruppen favner om et enormt antall forlag og utgivelser I USA.
Knausgård og Ullmann
– Etter så mange år med avslag sliter jeg med å la det synke inn. Vi snakker tross alt om et av de fremste og mest innovative bokanmelderne i USA. Kirkus Reviews anmelder enormt mye og er kjent for å være strenge, sier Pål Johan Karlsen til BOK365, og legger til: – Jeg tror Knausgård er den eneste andre nordmannen på Kirkus-listen over «Best books of 2016», med bind fem av Min kamp som nylig utkom i USA. Han har figurert på listene hvert år siden 2014. I fjor var Per Petterson på lista med Jeg nekter. I 2014 var Linn Ullmann på lista med Det dyrebare. Jo Nesbø var inne i 2012 med Gjenferd.
I 39 delstater
Bransjebladet Kirkus Review anmelder hvert år nær 10.000 bøker. Disse er delvis bestilte og betalte anmeldelser fra forlagene, men anmelderne og anmeldelsene er likevel ansett som uavhengige og kritiske. Det er ikke så mange vanlige bokkjøpere som forholder seg til bransjebladet, men for amerikanske bibliotekarer og bokhandlere er Kirkus Review et svært viktig orienteringspunkt.
På grunn av denne anmeldelsen har boken fått full distribusjon i USA. Den er hittil kjøpt inn av biblioteker i 39 amerikanske delstater – inkludert Harvard, Yale, Princeton, Dartmouth College, Columbia og Stanford – og elleve land.
På jakt etter eventyr
The Stormwater Drains in Canberra handler om Kurt Larsen, en hemmelighetsfull homofil Bodø-gutt på jakt etter eventyr. Han baler med et par dilemmaer. Hvordan finner du frem til de beste eventyrene når du ikke tør å la noen vite hvem du «er»? Hvordan skal du få frem hva du vil når du er i stemmeskiftet og ingen skjønner hva du sier? 14-årige Kurt tar i bruk de virkemidlene han har til rådighet. Vi følger ham til han er 21 år.
– Boken kan også treffe lesere med interesse for seksualitet og LHBT, sier Pål Johan Karlsen.
Det viktigste amerikanske tidsskriftet for LHBTQ-litteratur, Lambda Literary Review i Los Angeles, skriver i sin anmeldelse: “Kurt’s story will resonate with gay men around the world» og «The Stormwater Drains in Canberra may serve as a study guide for a new generation of young gay men”.
Ville kommunisere med verden
Selv om The Stormwater Drains in Canberra er Pål Johan Karlsens første roman på engelsk, er han slett ikke bokdebutant. I tillegg til å være redaktør for det populære nettstedet Psykologisk.no, har tidligere utgitt fem bøker på norske forlag (Aschehoug, Universitetsforlaget og Flux forlag) – deriblant en roman (Daimler på Ascehoug i 2002).
Denne gangen ble valget forlagsvalget verken norsk eller etablert. Romanen kommer ut på hans eget New York-baserte forlag Plutt & Krutt – originalutgaven skrevet på engelsk.
– Jeg hadde lyst å fortelle en historie som også mine engelsktalende venner kunne lese. De lurer jo på hva jeg holder på med når jeg gjemmer meg i hulen min. Men for å se litt bredere på det: Jeg hadde lyst å kommunisere med de mange i verden som ikke kan norsk. Det ble naturlig å skrive på engelsk mens jeg hadde et lengre forskeropphold i New York. New York er en fantastisk bokby, sier Pål Johan Karlsen. – Blant norske venner har jeg naturligvis fått spørsmålet om jeg tror jeg kan skrive god nok engelsk til å lykkes med noe sånt. Det samme spørsmålet er nesten aldri blitt stilt i USA. Den norske skepsisen ga meg bare enda større lyst til å forsøke.
Romantisk drøm
– Forsøkte du aldri å bli utgitt på et etablert amerikansk forlag?
– Jeg hadde en romantisk drøm om å bli tatt ut på lunsj i New York av en amerikansk agent eller forlagsredaktør. Jeg har pusset på manus i kaffebaren forlagslærlingene står i kø i om morgenen. Jeg har gått mange turer med hunden min langs Hudson Street og betraktet kontorbygningene til noen av de store amerikanske forlagene, sier Karlsen, og legger til: – For å nærme seg forlag i USA må man stort sett ha agent. Det ble ti år med avslag fra agentene i New York på dette manuskriptet. De synes det ble for smalt. Dette var før Evan og Isak fant tonen i SKAM, kan vi vel si.
Karlsen fikk råd fra flere hold, også noen agenter, om å prøve meg på mindre forlag som tar imot manus direkte fra forfattere, slik man gjør i Norge.
– Jeg var åpenbart ikke alene om å motta dette rådet. Også de små forlagene overstrømmes jo nå av manuskripter. Jeg innså etter hvert at jeg måtte finne meg et ekstremt lite forlag – med langt dårligere hjemmeside enn den jeg selv er redaktør for, så jeg fikk lyst å lage et selv. Jeg har jo ikke bare bakgrunn som forfatter, skribent og journalist, men har jobbet som redaktør for alt fra Tottenham-supporteren og kampprogrammet til Bodø/Glimt, til to vitenskapelige tidsskrifter. Kanskje jeg kunne bruke denne erfaringen til noe? Det ble fristende å hive seg utpå indie-bølgen og prøve ting sjøl.
På amerikansk prestisjeliste: PÅL JOHAN KARLSEN.
Hvor skjer innovasjonen?
– Forfattere bør kanskje oftere spørre seg: Hvor finner man den beste redaktøren, de mest spennende bokfolka, de spenstige designerne? Er i de store konsernene nyvinningene skjer for tiden? spør Pål Johan Karlsen retorisk, men skynder seg å legge til:
– Å utgi på småforlag eller eget forlag er nok likevel ikke for alle. Det krever enormt med tid hvis man vil få det til. Man må gå fra dør til dør. De fleste forfattere vil nok fortsette å drømme om å komme ut på «seriøst forlag». Det er menneskelig å være ganske trygghetssøkende når det kommer til stykket. Vi ønsker oss kvalitetsstempel og å få være med i «klubben».
– Har fått enormt stor respekt
I et tøft boklandskap ble Kirkus-anmeldelsen ekstra kjærkommen:
– Indie-forfattere kan nok fortsatt bare glemme bokanmeldelser i New York Times. Bokanmeldelser i bransjeblader kan derimot bety enormt mye. I mitt tilfelle åpnet den sterke anmeldelsen i Kirkus Reviews døren til distribusjon og til interesse spesielt fra biblioteker. Det er særlig bibliotekene som har vist interesse for boken. Jeg elsker amerikanske bibliotekarer, de tar sjansen på indie-litteratur.
Roman-utgivelsen har også gitt Pål Johan Karlsen helt «nye briller» når han betrakter litteratur-arenaen:
– Jeg har fått enormt stor respekt for den jobben forlagene gjør – det er et nitid arbeid både å produsere og selge bøker! Det er høyrisiko-business. Konkurransen er beintøff. Det er ganske vanlig blant forfattere å klage på at ens egen bok ikke blir satset nok på av forlaget. Hvis en mener alvor med den klagen, så bør man kanskje prøve mer sjøl. Det øker kunnskapen om bokbransjen og innbyr til respekt for den samlede innsatsen til forleggere, bokhandlere og biblioteker og alle andre som bidrar til at lesere finner bøker.
